I 2013 vant Erna Solberg regjeringsmakta. Nå skulle det forenkles og forbedres. Distriktspolitikken slik man kjente den skulle bygges ned – men til gjengjeld skulle kommuner og fylker slås sammen, og det skulle investeres kraftig i samferdsel.

Særlig skulle det bygges veger for framtiden.

Høyest på banen gikk Nord-Trøndelag Frp. Fylkespartiet gjorde et styrevedtak på at det skulle gå firefelts E6 gjennom hele Trøndelag – innen 10 år, og uten bruk av bompenger.

Onsdag kom statsbudsjettet for 2021, det åttende Erna Solberg har lagt fram. Hvis man ser de åtte årene under ett, er det bemerkelsesverdig hvor lavt Staten og regjeringen har prioritert samferdsel, og det meste annet, i Nord-Trøndelag.

Elektrifiseringen av Trønderbanen, som «alle» var helt enige om, er nå amputert ned til å bare gjelde fra Trondheim til Værnes.

Det er fortsatt ikke hengt opp én meter strømledning, og fra Værnes og nordover vil det heller aldri skje. Det kommer riktignok nye togsett, men ingen ny jernbane, og heller ikke flere avganger.

På veg er det gjort mer, men i hovedsak i og rundt Trondheim. Statsministeren selv var til stede da Nye Veier stakk spaden i jorda for det nye storprosjektet mellom Ranheim og Åsen tidligere i høst, men det skjer altså etter nesten åtte års borgerlig styre. Det tar ytterligere fem år før noen ny vei til Åsen står klar.

Fra Åsen og nordover er veien uendret, med unntak av noen kilometer midtdeler og forbikjøringsfelt. Og slik kan det forbli til minst 2030.

På åtte år er det heller ikke gjort noen andre tunge investeringer i gamle Nord-Trøndelag. Det var kanskje lurt at Erna Solberg la ned Nord-Trøndelag. Da vises det ikke så godt hvordan hun har unnlatt å satse på fylket.

Politiet har stort sett lagt ned, ikke bygget opp. Det diskuteres ingen planer for en skikkelig opprusting av nordtrøndernes to sykehus. Ingen seriøse diskusjoner foregår for å erstatte noen av fergestrekningene med broer. Utbyggingen av bredbånd og raskt mobilnett går mye tregere enn behovet i utkantene. Utdanningsstedene er egentlig svekket av sammenslåingen mellom HiNT og Universitetet i Nordland. Flytilbudene i Namdalen er betraktelig dårligere enn i 2013.

I Snåsa kan man nå juble for at det kommer ekte penger, nesten 60 millioner, til å bygge nye Saemien Sijte neste år. Det er bra. Men det kunne vært prioritert for både fem og ti år siden.

Mange politikere vil svare at det ikke er offentlige satsinger og jobber som er viktigst for utviklingen i Distrikts-Norge, men privat skaperkraft. Problemet er bare: Hvordan skal distriktene i Trøndelag skaffe privat næringsliv, når vi henger så langt etter om penger til veg, bane, bredbånd eller statlige jobber som lokker familier til oss.

Det virker å herske en oppfatning i Oslo om at Trondheim er Trøndelag. Det er dessverre feil. De 11 milliardene som nå loves til ny NTNU-campus i Trondheim, eller millionene som pøses inn i Miljøpakken og Byvekstavtalen, er sikkert viktig. Men man har ikke kvittert ut Trøndelag med dette. Dessuten er det ganske stusslig når politikere ramser opp penger til rassikring som en satsing på distrikter. Vi har faktisk høyere forventninger enn som så.