Dette er den største politiske utfordringen. Det vil ikke politiske parti snakke om, dette vil ikke vi som velgere høre

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå nærmer stortingsvalget seg. Det preger den politiske debatten. Fra opposisjonen kommer en elendighetsbeskrivelse belagt med svært sterke ord. Helse, skole, pensjon og sosiale ytelser i Norge er helt bak mål og regjeringen er helt håpløs. 8 år i opposisjon tærer tydeligvis på tålmodigheten.

Og løsningen? Mer og mer penger til alt. Og økt formuesskatt til de rikeste skal bidra i stor grad til finansieringen.

Da er det grunn til å se på noen objektive fakta.

Det offentlige forbruk i Norge utgjør 60% av BNP (brutta nasjonalprodukt som et mål for verdiskapningen i landet). Det er rekord blant alle OECD-land. Oljepengene er den viktigste forklaringen på at Norge kan tillate seg dette.

Da Erna ble statsminister i 2013 utgjorde off. utgifter 55,4% av BNP. Posisjonen har også bidratt til å øke de off. utgiftene betydelig.

Norge bruker dobbelt så mye penger over statsbudsjettet pr. innbygger enn f.eks Sverige. Pengene går til å finansiere velferdsstatens tjenester.

Alle milliardene som vi nå i koronatiden heldigvis har mulighet til å bruke, kommer i tillegg.

Jeg ville kanskje forventet at den politiske debatten, særlig de partiene som hevder seg opptatt av miljø, ville være opptatt av oljepengebruken i finansiering av off. velferd, og i tillegg det stadig økende off forbruk totalt av BNP.

Men nei, løsningene er mer penger, mer penger til alle gode off. finansierte formål.

Refrenget fra opposisjonen særlig, er at økt formuesskatt er løsningen. Av totale offentlige utgifter i Norge på 1325 mrd (tall fra 2018), utgjør inntekt fra all skatt 247 mrd (18%) av finansieringen. Av 247 mrd i skatteinntekter,utgjør formuesskatt på personlig inntekt 7,5 mrd, dvs 0,5% av de totale off. utgifter. Dette gjelder all formuesskatt, også den som betales av de som ikke er mangemillionærer. En kommer ikke langt med å finansiere økte offentlige utgifter med å øke formuesskatten for de rikeste. Ikke dermed sagt at jeg er uenig i det, men i politisk debatt blir dette realitetsfjern populisme, de rike og oss.

Klimaspørsmålet-den viktigste utfordringen i vår tid, krever at oljenæringen trappes ned , og at andre næringer får rom til innovasjon, og til å vokse. En så stor oljepengebruk for å finansiere offentlig sektor, kan svekke evnen til omstilling. Når andelen av offentlige sektors utgifter som finansieres av oljeinntekter må gå ned pga klimapolitikken, vil finansieringen av velferden måtte finansiere av skatter fra fastlandsøkonomien. Da må vi få opp et alternativ til oljeindustrien som kan gi inntekter inn i statskassa. De demografiske endringene i åra framover, vil også kreve en betydelig økning av utbetalinger av trygd og pensjon.

Dette er den største politiske utfordringen. Det vil ikke politiske parti snakke om, dette vil ikke vi som velgere høre! Vi vil også ha mer og mer i et svært kortsiktig perspektiv. Men hva med generasjoner som kommer etter oss? Var det ikke de nasjonen tenkte på da prinsippene for bruk av oljefondet ble vedtatt?

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken