De digitale løsningene på kommunikasjon mellom institusjoner, organisasjoner og mennesker er kommet for å bli. Det digitale vil utvikles videre og stadig omfatte flere aktuelle områder. Det ser ikke ut til å ha innvirkning på utviklingen at ca. 1/5 av norske borgere, de fleste eldre mennesker, ikke behersker digitale løsninger.

Det som skjer, er at det ropes på opplæring. Få de gamle på kurs. Tilpass utstyret og kjør kurs. Tradisjonelt har mer opplæring vært et godt svar på utfordringene i samfunnet, men her frykter Pensjonistforbundet at for ensidig vektlegging av mer kurs og mer opplæring er en blindgate.

Hva som kan betraktes som digital kompetanse kan nok uttrykkes på mange måter, men for anledningen velger en å legge til grunn at digital kompetanse har den som kan sitte for seg selv og kommunisere med Digipost, Helse Norge, skatteetaten, forretningsforbindelser herunder flyselskaper.

Å leke med nettbrettet til å legge kabal, finne værvarslingen, spille spill og finne svar på spørsmål er viktig nok, underholdende og en fin hobby som enhver gjerne må utvikle videre. Men det er ikke digital kompetanse som holder oss innenfor i stedet for utenfor.

Det er forskjell på å lære å lese og lære seg data. Å lese det husker en resten av livet. Det samme gjelder de fleste ferdighetene som en engang har lært. Med data er det noe annerledes. Data må en holde på med hele tiden mer eller mindre for å holde kunnskapen ved like. Det skyldes delvis at en eldre og gammel hjerne glemmer detaljer fortere enn yngre, men det skyldes like ofte at PC-er og andre digitale maskiner er lunefulle. De kan oppføre seg annerledes når de blir slått på neste dag. Noe skal oppdateres, noe gikk galt og vil bli rettet på, noe gikk galt fordi du kom i skade for å trykke på feil knapp.

PC-en kan noen ganger utfordre selvbildet til enhver av oss, og noen gir opp og legger den bort. Noen skammer seg over å be om hjelp til noe bagatellmessig som antakelig var «min feil»

Nei, skal vi komme i mål på en anstendig måte, må det settes i system at mennesker som ikke har digital kompetanse bli kontaktet via en medhjelper eller mer fysisk ved bruk av brev.

NAV har et system hvor den som får digital post automatisk sender svar om mottatt til avsender når posten er åpnet. Kommer det ikke slikt svar innen en viss frist, sender NAV brev eller det blir tatt kontakt på annen måte. Bra.

Et annet alternativ er at den som selv vet at han/hun ikke kan betjene digitale løsninger, har gitt en generell tillatelse til at en medhjelper skal motta kopi av all korrespondanse mellom offentlig instans og vedkommende.

Pensjonistforbundet Trøndelag vurderer å samle inn opplysninger fra kommunene om hvordan rutinene er for at post skal nå fram til personer uten digital kompetanse.

Vi kan ikke være bekjent av at storsamfunnet ikke har gode rutinger for å holde god kontakt med alle sine borgere når behov melder seg.