Gå til sidens hovedinnhold

Diskusjonene rundt religion bør ikke bare være knyttet til de negative sidene. Ingen vokser på kun kritikk.

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Vi er inne i ramadan, en viktig religiøs høytid for alle muslimer og Islam. Jeg har selv fått delt et måltid under årets ramadan, takket være Kirkelig dialogsenter som inviterte. Ramadan er ikke bare faste, men det er en måned for bønn og refleksjon.

Perioden skal også brukes til å hjelpe andre, og gode handlinger som gjøres i Ramadan er ekstra viktige for livet etter døden. Fasten har både en fysisk, moralsk og åndelig disiplin. I Norge har heldigvis ramadan blitt noe vi alle er oppmerksomme på, helt sikkert er nysgjerrige på og viser stor respekt for. Og det er svært bra at vi viser ens tro dette, og at det er plass i det offentlige for ulike religioner. Dette ligger helt klart som et viktig fundament i det åpne demokratiet vi er stolt av her i landet. Det å gjensidig respektere andres tro, og retten til å ha denne troen, er dette fundamentet.

Jeg er selv medlem av den norske kirke - og er så heldig at Nidarosdomen er min lokale kirke nå, den er utsikten fra mitt kontorvindu, og klokkene høres godt når jeg er hjemme. Vi har mange religiøse høytider her i landet, men i motsetning til ramadan så handler kanskje ikke våre om religion for de fleste, her har innholdet endret seg. Om litt er det Kristi Himmelfartsdag og Pinse, flere tenker nok mest på disse som fine fridager i mai og gir gode langhelger til hyttetur. Jula handler mer om julenissen og boller av ulike valør preger St. Lucia og fastelaven.

Vår historie og tradisjoner er tett knyttet til vår protestantiske kristne tro, selv om stat og kirke har skilt lag er de aller fleste felles fridager i løpet av et år er i utgangspunktet begrunnet i religion.

I den offentlige debatten kan det nesten virke som om det å ha en tro, eller tilhøre en religion, er noe andre kan, men ikke vi. Vi aksepterer andres rett til tro i større grad enn vi gir rom for de som tilhører den norske kirke. Selv kirkens ansatte må jobbe med å være stolt over egen arbeidsplass. Vårt samfunn blir stadig mer sekulært, og behovet for det religionen kan gi dekkes av andre ting som mindfulness og meditasjon.

Som mennesker har vi behov for både ro og pauser i en travel hverdag. Vi trenger noe å holde fast i og noe som gir forklaring på det uforklarlige, dette kan det religionen gi. Når det skjer ting som er vanskelig eller umulig å forstå i våre liv, kan det være svært godt for et enkelt menneske å ha noe som gir rammer eller trøst i livet.

Selv om man sier at tiden leger aller sår, så stemmer dette bare delvis, så å kunne tro at døden ikke er endelig, gir håp i veien uten den man mister. Tro skal ikke vitenskapelig bevises, selv om det kan bevises at det å ha en tro gir mennesket mening. Tro og religion gir god veiledning til levd liv, det gir samhold og støtte i gode og vanskelige sider i livet. Selv om selv om ikke alle finner sin plass i troen, så må respekten for de som gjør det være tilstede.

Jeg støtter ikke alt mennesker har gjort i religionens navn opp gjennom historien, og støtter ikke ting mennesker gjort i religionens navn nå - som homoterapi. Er det så mennesket eller religionen som har gjort dette? For mange har tidligere gjort, og gjør fortsatt, handlinger som man sier er religiøst begrunnet men som handler om utøvelse av makt eller maktmisbruk. Å underkue et kjønn i mange hundre år er ikke noe bare religion har gjort, det samme gjelder å akseptere ekteskap mellom samme kjønn. Her har religioner lengre vei til målet, men samfunnet vi har kommer til å endre religioner slik at de stemmer bedre overens med samfunnets normer.

Det jeg derimot støtter og forstår er behovet mennesket har for å tro og kjenne seg igjen i en religion. Det å ønske å gi livet rammer som forklarer det uforklarlige er fullt ut forståelig. Og ved å løfte diskusjoner knyttet til religionene i offentligheten kan man både påvirke og endre holdninger og handlinger i religionen.

Diskusjonene rundt religion bør ikke bare være knyttet til de negative eller uønskede sidene, da ingen vokser på kun kritikk. Dersom man også respekterer og aksepterer de positive sidene ved religionene, vil det være lettere å både være religiøs og få endret holdninger som er ønsket endret. Vitenskapen forklarer mye av det som skjer i verden, og selv vitenskapen har bevist at mennesker trenger både å tro, og religion.

Da bør det være lett for både de som bare tror på vitenskap og religiøse å akseptere andres tro og tvil.

Kommentarer til denne saken