Gå til sidens hovedinnhold

Distriktene trenger en ny boligpolitikk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en fundamental misforståelse at boligpolitikk bare er en sak for storbyene. Små byer og bygder må knekke boligkoden for å tiltrekke seg unge mennesker – og gjerne barnefamilier.

Det regjeringsoppnevnte demografiutvalget, ledet av professor emeritus Victor Norman, foreslo et statlig rivetilskudd for falleferdige hus på bygdene. Kulturminnevernere var ikke begeistret for det. Vi er ikke like avvisende til et rivetilskudd til tomme hus av liten bruksnytte og kulturhistorisk verdi. Men det er synd at forslaget avledet så mye oppmerksomhet bort fra utvalgets forslag til å bygge nytt. Demografiutvalgets diagnose på boligmarkedet i distriktene er riktig.

Boligmarkedene er ensartede, små, usikre eller stagnerende i omtrent halvparten av landets kommuner. Boligprisene er lave, og prisveksten er svak. Lave priser har noen fordeler for de som ønsker seg inn i boligmarkedet, men svak prisvekst betyr også at de som kjøper bolig, får vanskeligere for å flytte på seg. Det blir en utrygg investering.

Boligpolitikken blir brukt til å oppfylle flere politiske mål enn bare å skaffe folk et sted å bo. Som følge av det har byggekostnadene vokst mer enn priser i resten av samfunnet. Kostnadene kan til og med overstige verdien på boligen. Det kan være til hinder for å ta opp boliglån. Vi tror det er fornuftig for stabiliteten med et egenkapitalkrav. Staten bør heller se på hvordan det kan bli billigere å bygge.

Boligdrømmen er mer forskjelligartet i dag. Selv om eneboligen fortsatt står sterkt, ønsker flere å bo i rekkehus, leiligheter og andre boligtyper. I bykommunene i Nord-Trøndelag er 60 prosent av alle boliger eneboliger, og i resten av kommunene i Nord-Trøndelag oppimot 90 prosent, viser SSBs tall. Er det ikke mindre boliger å få kjøpt eller leid, er det en hemsko for unge mennesker som vil jobbe og bo i distriktene, men som ikke er klar for enebolig med hage og garasje. Det samme gjelder for arbeidsinnvandrerne. Distriktene må også by på muligheter for de som vil prøvebo – og forhåpentlig finne sitt gode liv der.

Kommentarer til denne saken