Mens laksen spretter og milliardene fyker inn på kontoene til oppdrettsselskapene langs kysten, blir det spennende å se hvordan næringslivet i de typiske innlandskommunene vil utvikle seg årene som kommer.

Hva næringsminister Jan Christian Vestre (35) kan finne på som statsråd er et av spenningsmomentene i tidens om kommer. Fra næringslivet er han kjent som daglig leder av det familieeide utemøbelselskapet Vestre AS. Han er prisbelønt for sine tiltak innen grønn omstilling og bærekraft. Han vil kunne boltre seg med ambisjonene i Hurdalsplattformen. Flere skal komme i jobb, aktivitet i hele landet, øke eksporten og klimagassutslippene skal kuttes med 55 prosent.

  • Trønderdebatt analyserer den nye regjeringserklæringen, side for side. Hver dag fremover vil kommentatorer fra Trønderdebatt og våre samarbeidsaviser skrive sine betraktninger med utgangspunkt i et nytt kapittel av Hurdalsplattformen. I dag ser vi på kapittel to: Næringspolitikk.
  • Hurdalsplattformen kan leses her.

Kritikken mot det politiske system i Norge har ofte vært at altfor få politikere har erfaring fra det virkelige arbeidslivet. Slik er det ikke med Vestre. Han måtte overta familiebedriften da faren hans døde brått for ti år siden. Da var dagens næringslivsleder Vestre bare 26 år.

I et leserinnlegg i Trønderdebatt skriver han: «Som næringsminister er det ingen ulempe å ha hatt skoene på, og kjent på de konkrete utfordringene små- og mellomstore bedrifter og større bedrifter møter, og hvilke behov de har. Jeg er overbevist om at det er avgjørende å spille på lag med næringslivet».

Lovende, men likevel lurer mange næringslivsledere på hvilke grep den nye regjeringa vil ta. Når de i Hurdalsplattformen skriver at de skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som bidrar til fortsatt private investeringer og økt vekst: Hva vil slike flotte ord innebære i praktisk politikk? Og Ikke mins, vil de oppfylle kravene til grønt skifte og klimautslipp? Det innebærer mye mer enn at du og jeg kjøper elbil. Det innebærer at små bedrifter eksempelvis må skifte ut sine anleggsmaskiner fra fossilt til el-maskiner. Denne prosessen er allerede kommet godt i gang, men om ikke staten bidrar med støtteordninger vil noen falle ifra. Bedrifter som betyr mye for små grender.

Og da kommer vi inn på dette å ta hele landet i bruk, som regjeringskameratene er så opptatt av skal forsterkes. Hva skiller næringslivspolitikken til den nye regjeringa fra forgjengerne, utenom skattepolitikken? En aktiv næringslivspolitikk er avgjørende for at vi fortsatt skal være et land med spredt bosetning. Det er det som skiller oss fra Sverige hvor landsbygda Nord-Sverige er lagt brakk. Folket har blitt samlet i store byer.

Det er ikke slik vil ha det Norge. Derfor er det viktig at politikere har grep om rattet og styrer samfunnsutviklinga. Hurdalsplattformen mangler ikke på ambisjoner i den retninga.

Terje Sørvik (Ap) fra Rørvik har i flere år vært en markant næringspolitiker på fylkesplan. Under valgkampen hamret han løs på tanken om at en ny regjering vil styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler. Solberg-regjeringa dreide næringsutvikling mot nasjonale ordninger og foretok store kutt i de regionale utviklingsmidlene.

I sin første opptreden fra Stortingets talerstol fulgte Sørvik opp dette. Han sa at regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere viktige, også nasjonale satsinger. Siden midlene fordeles til fylkene som har god kjennskap til utfordringene i de ulike regionene, kan også ressursene tilpasses som denne særskilte forutsetninger og utfordringer.

Å skape nye bedrifter som gir varige arbeidsplasser - om det handler om lefsebaking, batterifabrikker eller utvikling av spill - er et samspill mellom en rekke aktører, offentlig som privat.

Vi kan skru tiden tilbake til hjørnesteinsbedriften Lierne Bakeri ble lagt ned av Orkla i 2014. Et stort tap, og en fryktet befolkningsnedgang på elleve prosent i fjellbygda Lierne. Som fylkesråd for næring var Sørvik tett saken. Et statlig omstillingsprosjekt på 60 millioner kroner, fordelt på 30 millioner kroner fra staten, 15 millioner kroner fra fylkeskommunen og 15 millioner kommunale kroner, ble vedtatt.

Hvordan gikk det? Siden 2015 har de i Lierne skapt 135 nye arbeidsplasser og har hundre nye i sikte om prognosene slår til.

Og dét uten en eneste oppdrettslaks i garnet. I dag bor det i overkant av 1300 innbyggere i Lierne kommune. De har etter knallhard og målbevisst jobbing i samspill med offentlige etater og private investorer bevist at distriktspolitikk handler om mer enn å skyte noen ulvetisper.

Næringsministeren har satt seg som mål å besøke 100 bedrifter før jul for å ha grunnlag til å iverksette statlige tiltak som treffer blink. Lierneordfører Bente Estil bør benytte anledninga og by på den kjente gjestfriheten en finner i Lierne. Det er også lærerikt, selv for en minister.