Gå til sidens hovedinnhold

Distriktslandbruket må bygges opp med reelle satsinger

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) var tirsdag "gjest" på Statsforvalterens landbrukskonferanse i Trøndelag.

Der satte hun dagsorden for en av de viktigste landbrukspolitiske spørsmålene i valgåret 2021, nemlig hvordan distriktspolitikk og landbrukspolitikk igjen kan videreutvikles i sammenheng.

Etter seks år med nærmest konstant forsøk på liberalisering fra Frp i statsrådposten, har landet åpenbart fått en statsråd som forsøker å løfte den samfunnsmessige betydningen landbruket har blant annet for bosetting og selvforsyning. Bollestad løfter på prisverdig vis fanen høyt for mange av prinsippene som lenge har preget norsk landbrukspolitikk, men som ingen av Frps statsråder var særlig opptatte av. KrFs inntog i departementet har på mange måter bidratt til å normalisere landbrukspolitikken.

Det er av stor betydning at statsråden løfter fram hovedretningen for norsk landbruk: En produksjon over hele landet og en aktiv bruk av virkemidler som en tydelig kanaliseringspolitikk. Dette er tross alt hovedpunkter som har bred oppslutning i Stortinget.

Likevel er det grunn til å spørre om Bollestad og KrF i denne regjeringen vil evne å bygge opp en landbrukspolitikk som sikrer produksjon over hele landet, og som også gjør at landbruket kan spille en hovedrolle i å sikre spredt bosetting.

Både i Høyre og Venstre virker man å være rimelig fornøyde med kursen landbruket har hatt de siste åtte årene. Det er ikke lagt fram noen ny regjeringserklæring etter Granavolden-plattformen fra 2019, et dokument som ble lagt fram av en regjering Frp fortsatt satt i. Rammene av den erklæringen gir Bollestad lite handlingsrom til endringer av politikken.

Dermed er det ikke rom for reelle politiske grep som kan demme opp for avfolkingen i både landbruk og bosetting. Den store vridningen i virkemidler som Sylvi Listhaug gjennomførte i Landbruksdepartementet står fortsatt, og den eneste farbare vei for dem som vil inn i landbruket, er å satse stort - med store arealer, mange dyr og en helprofesjonell drift, helst på de mest rasjonelle og sentralt beliggende arealene. Alt dette rimer dårlig med tanken om et landbruk i hele landet. Små, spredte arealer med store avstander, og tilhørende gårder med forholdsvis liten produksjon, er lite attraktive for en ny generasjon gårdbrukere. Dermed fortsetter også nedgangen. Hvis vi skal ha sjans til å bremse eller stoppe denne, må det gjøres endringer i virkemiddelapparatet.

Det høres fint ut når Bollestad snakker om bønder som skal ta i bruk ny teknologi, men for landbruket er dette en selvfølge, og det er iallfall ikke tungen på vektskålen for dem som vurderer framtiden.

Kommentarer til denne saken