Distriktspolitikernes tiltaksløshet og manglende gjennomføringsevne er faktisk ett av distrikts-Norges hovedutfordringer

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen Foto:

Av

En papirlapp til Senterpartiet.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I unge år prøvde jeg å gi finansministeren et kramgodt forslag nedskrevet på en papirlapp, der han gikk forbi meg på vei til Stortinget. En lapp som en av hans smilende assistenter tok velvillig imot, trolig for å sikre at den havnet på rett plass; i søppelkurven!

Borten Moes velskrevne innlegg i Trønderdebatt fikk meg til å tenke på min alder. Jo yngre du er, desto begeistret blir du av den flammende parole. I min alder - midten av femtiårene - er man skeptisk til alt annet enn resultater. Resultater er blitt det eneste som teller.

Derfor disse hjertesukk: Distriktsvenner må komme opp med praktiske og effektive politikkforslag som kan snu tunge trender i samfunnet. Vekk fra sentralisering, i retning av grisgrendte strøk.

Prosesser, ikke tiltak, som krever penger. Store penger. Type bostøtte, borgerlønn, statlige arbeidsplasser, er alle velkomne og noe vi har fint råd til. Om ikke annet så prøv å få tak u-hjelpsmidler. Mange kommuner i Norge venter en langt mer ublid skjebne enn byer og bygder i Afrika hvor Stortinget ønsker å satse.

Snakk om viktige ting, ikke bagateller. Når vi snakke om penger må det være beløp som monner. Milliarder, ikke millioner. Borten Moe ønsker at vi skal bygge billigere i boliger distriktene enn i byene. Men svaret på distrikts-Norges utfordringer er ikke billigere boliger, men heller at folk der får nok penger til å bo like godt i moderne boliger, som man gjør i byene.

Det er mye vi kan gjøre:

  • Tog Oslo- Stockholm med bygging av en helt ny by i Bjørkelangen er god miljøpolitikk, distriktspolitikk og vil bidra til å sysselsette tusenvis av norske og svenske arbeidere som ellers ville ha gått ledige.
  • Vi kan stenge grensen for harryhandel, droppe taxfree, legge flyseteavgifter på utenlandsreiser og bruke midlene på bostøtte i distriktene. Folk må ikke på død og liv ha en ku. Bare de bor i fraflyttingskommuner, uten å belaste de offentlige budsjetter på annen måte kan de få 100.000 kroner i året.
  • I digitaliseringens æra kan alle offentlige arbeidsplasser ligge hvor som helst i Norge. Også Storting, regjeringskvartal, Norges bank og finanstilsyn.
  • Ikke overinvester i landbruket. Mange arbeidsplasser er rasjonalisert bort takket være offentlige investeringstilskudd. Bedre å arbeidstilskudd.
  • Rekrutter sesongarbeidere i norske primærnæringer, bygg og anlegg til å slå seg ned i distriktene. Etableringsstøtte kan de få.

Mye annet kan sikkert også gjøres. Tiltak som monner. Bare ikke kom med pene, dekorative forslag som ikke har noen innflytelse på samfunnsutviklingen i det lange løp. Ikke hytt med nevene og si at du er forbannet uten å foreslå radikale politiske endringer. Distriktspolitikernes tiltaksløshet og manglende gjennomføringsevne er faktisk ett av distrikts-Norges hovedutfordringer.

Men jeg er ikke noe bedre selv. Dette er tross alt bare en papirlapp som snart skal kastes.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken