Gå til sidens hovedinnhold

Distriktspolitikernes tiltaksløshet og manglende gjennomføringsevne er faktisk ett av distrikts-Norges hovedutfordringer

En papirlapp til Senterpartiet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I unge år prøvde jeg å gi finansministeren et kramgodt forslag nedskrevet på en papirlapp, der han gikk forbi meg på vei til Stortinget. En lapp som en av hans smilende assistenter tok velvillig imot, trolig for å sikre at den havnet på rett plass; i søppelkurven!

Borten Moes velskrevne innlegg i Trønderdebatt fikk meg til å tenke på min alder. Jo yngre du er, desto begeistret blir du av den flammende parole. I min alder - midten av femtiårene - er man skeptisk til alt annet enn resultater. Resultater er blitt det eneste som teller.

Derfor disse hjertesukk: Distriktsvenner må komme opp med praktiske og effektive politikkforslag som kan snu tunge trender i samfunnet. Vekk fra sentralisering, i retning av grisgrendte strøk.

Les også

Hva skal du med balansert ventilasjon og uendelig mye isolasjon når du bor midt i vedskogen?

Prosesser, ikke tiltak, som krever penger. Store penger. Type bostøtte, borgerlønn, statlige arbeidsplasser, er alle velkomne og noe vi har fint råd til. Om ikke annet så prøv å få tak u-hjelpsmidler. Mange kommuner i Norge venter en langt mer ublid skjebne enn byer og bygder i Afrika hvor Stortinget ønsker å satse.

Snakk om viktige ting, ikke bagateller. Når vi snakke om penger må det være beløp som monner. Milliarder, ikke millioner. Borten Moe ønsker at vi skal bygge billigere i boliger distriktene enn i byene. Men svaret på distrikts-Norges utfordringer er ikke billigere boliger, men heller at folk der får nok penger til å bo like godt i moderne boliger, som man gjør i byene.

Det er mye vi kan gjøre:

  • Tog Oslo- Stockholm med bygging av en helt ny by i Bjørkelangen er god miljøpolitikk, distriktspolitikk og vil bidra til å sysselsette tusenvis av norske og svenske arbeidere som ellers ville ha gått ledige.
  • Vi kan stenge grensen for harryhandel, droppe taxfree, legge flyseteavgifter på utenlandsreiser og bruke midlene på bostøtte i distriktene. Folk må ikke på død og liv ha en ku. Bare de bor i fraflyttingskommuner, uten å belaste de offentlige budsjetter på annen måte kan de få 100.000 kroner i året.
  • I digitaliseringens æra kan alle offentlige arbeidsplasser ligge hvor som helst i Norge. Også Storting, regjeringskvartal, Norges bank og finanstilsyn.
  • Ikke overinvester i landbruket. Mange arbeidsplasser er rasjonalisert bort takket være offentlige investeringstilskudd. Bedre å arbeidstilskudd.
  • Rekrutter sesongarbeidere i norske primærnæringer, bygg og anlegg til å slå seg ned i distriktene. Etableringsstøtte kan de få.

Mye annet kan sikkert også gjøres. Tiltak som monner. Bare ikke kom med pene, dekorative forslag som ikke har noen innflytelse på samfunnsutviklingen i det lange løp. Ikke hytt med nevene og si at du er forbannet uten å foreslå radikale politiske endringer. Distriktspolitikernes tiltaksløshet og manglende gjennomføringsevne er faktisk ett av distrikts-Norges hovedutfordringer.

Men jeg er ikke noe bedre selv. Dette er tross alt bare en papirlapp som snart skal kastes.

Kommentarer til denne saken