Gå til sidens hovedinnhold

Distriktsvennlig domstolsstruktur

Artikkelen er over 1 år gammel

Styret i domstolsadministrasjonen – som administrerer domstolene på nasjonalt nivå – vil sikre at alle har tilgang til faglig gode og effektive domstoler, uansett hvor de bor i landet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dagens domstolsstruktur er utdatert. Det går ut over både effektiviteten og kvaliteten på domstolens tjenester. Jusen blir stadig mer krevende, noe vi har sett eksempler på både i NAV-sakene og i barnevernssakene som Norge har tapt i Strasbourg.

Domstoladministrasjonen fikk i 2019 kraftig kritikk av Riksrevisjonen for at vi ikke utnytter ressursene som tildeles domstolene godt nok. Vi tar skrapa fra Riksrevisjonen på høyeste alvor. Hovedårsaken til problemene er at det er for mange små domstoler. Det gir lite fleksibel drift, lite standardisering og liten mulighet til å tilpasse seg en varierende saksinngang. Dette medfører lengre saksbehandlingstid for brukerne og uforsvarlig sløsing med offentlige ressurser.

Nå har Stortinget mulighet til å endre domstolsstrukturen slik at samfunnets midler kan utnyttes bedre, og domstolenes brukere får tilgang til like gode og effektive tjenester uansett hvor de bor i landet. Det kan gjøres ved å samle flere domstoler i større administrative enheter, samtidig som ingen av de stedene der det i dag gjennomføres rettsmøter legges ned.

Ved å samle domstolene i færre enheter, samtidig som alle rettsstedene opprettholdes, får domstolene mulighet til mer spesialisering blant dommere og andre ansatte. Den samlede arbeidsmengden i domstolene kan fordeles bedre, som igjen gir kortere saksbehandlingstid.

De tiltalte, vitnene, advokatene, påtalemyndigheten, meddommerne og andre deltakere i rettsprosessene vil ha samme geografiske nærhet til sine domstoler som de har i dag. Hvordan er det mulig å si nei til et så god løsning for domstolenes brukere?

To motargumenter trekkes fram. Det ene går ut på at dette bare er første skritt mot en nedlegging av rettsstedene. Det er feil. Det er tvert imot et helt nødvendig skritt for å etablere en domstolsstruktur som kan stå seg i de neste 20 årene. Ved å utvide rettskretsene kan domstoler som i dag har for lite å gjøre, tilføres oppgaver fra andre deler av rettskretsen som har for mye å gjøre.

Tiltaket vil derfor være med på å sementere dagens struktur av rettssteder, ikke avvikle den. Det andre motargumentet er at domstolslederen ikke kan være til stede i hele rettskretsen samtidig. Det er også feil. Domstolslederen kan treffes hele tiden; på telefon, mail eller via videomøte. Det er slik vi kommuniserer i dag.

Som styreleder vil jeg understreke at Domstoladministrasjonen vil følge opp den beslutning som Stortinget fatter. Det gjør vi alltid. Dersom politikerne slutter seg til det foreliggende forslaget, vil vi umiddelbart utarbeide en helhetlig plan for investeringer i de mange rettsstedene som i dag har uhensiktsmessige lokaler, og vi legger til grunn at politikerne vil være med på en slik oppgradering. Og det vil bli inngått langvarige leiekontrakter av rettslokaler som tydeliggjør at dette er en struktur for framtida.

Domstoladministrasjonen har ingen skjult agenda i struktursaken. Vi er opptatt av befolkningas rettssikkerhet og folks tillit til domstolene, på kort og lang sikt. Og vi er opptatt av å bygge ei solid bru mellom hensynet til domstolenes utvikling og distriktspolitiske hensyn. Regjeringens forslag er ei slik bru som jeg mener at vi alle burde kunne krysse.

Kommentarer til denne saken