Døm dem på intensjonen!

Haugesund 20200726. 
Haugesunds Ibrahima Wadji (t.h) i duell med Rosenborgs Erlend Dahl Reitan i eliteseriekampen i fotball mellom FK Haugesund og Rosenborg på Haugesund stadion.
Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix

Haugesund 20200726. Haugesunds Ibrahima Wadji (t.h) i duell med Rosenborgs Erlend Dahl Reitan i eliteseriekampen i fotball mellom FK Haugesund og Rosenborg på Haugesund stadion. Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

KommentarDu skal vokte deg for å bruke Haugesund-kampen som et nytt argument i elendighetsbeskrivelsen av Rosenborg. Her var faktisk ganske mye å glede seg over.

Jeg har hørt at i musikk-konkurranser skal prestasjonen bedømmes ut ifra i hvor stor grad musikeren klarer å ivareta komponistens intensjon. Hvis Rosenborg skal bedømmes på samme måte etter kampen mot Haugesund, var dette årets mest oppmuntrende forestilling. Den bar bud om en stadig bedre sesong.

Jeg synes jeg så midtstoppere som utfordret motstanderen for å prøve å skape to mot én-situasjoner, jeg så sidebacker som virkelig prøvde å vinkle innover, og noen ganger fikk det til, og jeg så midtbanespillere som holdt igjen nettopp for å kunne bli koblet på i Rosenborgs tradisjonelle «inn-i-midten-ut-på-kanten»-spill.

Vi så i hvert fall midtbanespillere som brukte hverandre for å spille gjennom ledd; Konradsen til Zachariassen, Åsen til én av de to indreløperne, eller Zachariassen til Konradsen. Det har skjedd før også, i år, i fjor og i sesongene før der, men søndag virket det planlagt, nærmest innøvd, eller rettere; foreløpig forsøkt innøvd.

Det ble spilt opp mot møtende spiss (!), som la igjen til midtbanespiller, som forsøkte å spille gjennom på allerede løpende kant. Etter hvert prøvde Børven å flikke. Helt i tråd med de opprinnelige postulatene.

Vi så litt for sjelden kantspillere som utfordret langs kanten, men det skjedde, og vi så noen ganger kantspillere som skar gjennom feltet på innlegg fra motsatt side. Vi så i hvert fall to indreløpere som kom stormende inn i feltet når det lå an for innlegg, og vingbacker som forsvarte betegnelsen «angrepsbacker», en tradisjon som går tilbake til Erling Meirik og Øystein Wormdal (selv om Nils Arne mener at han selv var den første).

Jeg minner om at da Nils Arne Eggen prøvde å øve inn disse bevegelsene i Moss gikk det så trått at han holdt på å få fyken før han i det hele tatt kom i gang med å sikre klubben først opprykk, deretter seriemesterskap. Hvis dette er noe Trond Henriksen har tatt tak i de siste to-tre ukene, og det ikke er jobbet bevisst med disse bevegelsene så lenge dagens spillere har vært i klubben, er det ikke rart om det ser litt nølende ut.

Den som skal automatisere bevegelsene må faktisk tåle at det først går saktere, fordi en må tenke før en handler, før automatikken overtar. I Bodø/Glimt spiller de uten å behøve å tenke nå. Spillet er automatisert, bevegelsene og pasningene ligger i ryggmargen på spillerne. Oppå det igjen kommer improvisasjonen.

Men alt dette betinger at de fortsatt øver og øver, igjen og igjen, med de samme spillerne i de samme rollene.

Hvis Trond Henrix fortsetter med det han åpenbart må ha begynt på, kommer dette til å bli merkbart bedre, og det kommer til å ligne mer og mer på Rosenborg. Jeg forutsetter at kampgjennomgangen i god RBK-tradisjon handler om alle de gode tendensene fra Haugesund-kampen, ikke det begredelige resultatet.

Aller mest inspirerende er det enorme rommet for fremgang.

Artikkeltags