Så var det «på han igjen»! Steinkjer kommune har nok en gang satt i gang utvikling av en strategiplan uten synlig forankring i kommunens overordnede plan. Denne gangen med temaet vekst.

Det kan synes som om verken ordfører, politikere, kommunedirektør eller næringsselskap har fått med seg at kommunens vekststrategi ble vedtatt i kommunestyret 27.10.2021 – gjennom kommunens SAMFUNNSPLAN (jeg fikk behov for å snakke i store bokstaver).

Gjennom en involverende planprosess analyserte planen seg fram til fire hovedgrep for å nå kommunens noe bevisstløse visjon. Dette med et nasjonalt og regionalt pålagt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Mål som synliggjør og ivaretar samspillet mellom vekst, klima og sosiale forhold.

  1. Vi må gjøre det i lag – SAMSKAPENDE. Mål 17
  2. Vi må videreutvikle alle innbyggernes kompetanse og opplevde mestringsfølelse – KOMPETENT. Mål 1, 3, 4 og 10
  3. Vi må videreutvikle vårt samfunns og næringsliv med basis i vårt «grønne» fortrinn – GRØNN. Mål 13 og 15
  4. Vi må skape inkluderende og utviklende arenaer for samhandling og vekst – MØTEPLASS. Mål 9 og 11

I kortform, det som er tittelen på kommunens samfunnsplan «Steinkjer en samskapende, kompetent og grønn møteplass».

Alt etter hva fokuset har vært har Steinkjer vært markedsført som blant annet: Landbrukskommunen, næringskommunen, friluftskommunen, folkehelsekommunen, fylkeshovedstaden, administrasjonssenteret, administrasjonsbyen, arrangementskommunen, industrikommunen, kulturkommunen, idrettskommunen, toppidrettskommunen, studentkommunen, opplevelseskommunen, utdanningskommunen.

Noe som, etter min oppfatning, er et godt bilde på en manglende kollektiv oppfatning av Steinkjers identitet. Og muligens har slagordet, som ofte henvises til som Steinkjers visjon, «åpen, lys og glad» vært en medvirkende årsak til dette.

I de 30 årene jeg har drevet med strategisk arbeid har toppidrettens «læresetning» vært mitt utgangspunkt. «Fokuser på riktig aktivitet med riktig kvalitet, så kommer ønsket resultat som en naturlig konsekvens». En aktivitet er med andre ord kun «hensiktsmessig» i forhold til det du ønsker å oppnå. Øvelse gjør mester gjelder da kun om aktiviteten er hensiktsmessig i forhold til det du ønsker å oppnå.

Hva er det Steinkjer ønsker å oppnå? Bli oppfattet som? Hva er kommunens visjon og ambisjon? En attraktiv småby med bygder i utvikling er det i alle fall ikke, da den visjonen er vedtatt fornyet og ifølge «Omstillingsprogrammet 1999–2005 – IT-byen» allerede er oppnådd.

Poenget er at uten et tydelig og begeistrende målbilde er det svært krevende å vurdere om foreslåtte og igangsatte aktiviteter er hensiktsmessige. Med omgjøring av næringsareal til boligareal, E6 gjennom byen og sentralisering av offentlig virksomhet som eksempler.

Fra mitt ståsted blir det derfor merkelig når kommunen overlater utviklingen av en vekststrategi til Steinkjer Næringsselskap uten andre «føringer» enn vekst. I hvilke sammenhenger skal veksten i så fall balanseres med klimahensyn og sosiale forhold?

Startskuddet var et lenge annonsert seminar initiert av Steinkjer kommune og Steinkjer Næringsforum med tema: «Hva trenger vi i næringslivet for å sikre de arbeidsplassene vi har, og for å skape flere?» Etter innledninger sirkulerer deltakerne på åtte bord/tema hvor utrolig nok ingen handlet om retninger eller ambisjon for den ønskede veksten. Men to bord tar derimot for seg temaet «Hvem er de gode hjelperne og hva kan de bidra med?» Noe som ble definert allerede i daglig leders innledning og i beste fall «sikrer» næringsselskapet mot de eventuelle organisatoriske endringene som er foreslått utredet i «Steinkjer 2025». Om kvantitet betyr noe for viktigheten, er å «ikke røre Steinkjer Næringsselskap» den viktigste enkeltfaktoren for vekst med tolv prosent av innspillene. Mens kun 0,9 prosent handler om regional samhandling. Til tross for at denne strategien, ifølge ordføreren, er Steinkjer kommunes handlingsdel av en felles næringsstrategi for Innherred.

Kun 0,3 prosent handler om bærekraft, Mens de resterende innspillene kan oppsummeres i 6 vekstfaktorer i tilfeldig rekkefølge (min oppsummering): Omdømmebygging, politiske prioriteringer, infrastruktur, næringsklynger, koblingen mellom næring, forskning og samfunn, og inkludering.

Men det er mildt sagt bemerkelsesverdig at kulturnæringen, et sentralt satsingsområde noen år tilbake og kanskje det beste redskapet vi har i forhold til inkludering, ikke blir nevnt. Særlig tatt i betraktning av at det var kulturnæringen, ved Svein Bjørge, som først offentlig løftet debatten gjennom sitt innlegg i Trønderdebatt: «Hvor skal Steinkjer være i 2030 og 2040?»

Les også

Hvor skal Steinkjer være i 2030, og 2040?

På samme måte som det er underlig at landbruket, som i Steinkjer er et «utstillingsvindu for norsk landbruk» nesten ikke er representert eller omtalt. Det samme gjelder for øvrig Smartperspektivet, arven etter IT-byen, som av tidligere ordfører i forbindelse med tildeling av et Arenaprogram ble omtalt som et kvantesprang for næringsarbeidet i Steinkjer med enorme muligheter.

Det er hevdet at opptil 300 arbeidsplasser er tapt på manglende næringsareal. Jeg tror også at like mange er tapt på at kommunen ikke har synliggjort retning og ambisjon. Men gjennom slagordet «åpen, lys og glad», og vært litt Marte Svennerud (en håpløs gammel referanse) og forsøkt å «ta dom alle sju» framfor å være tydelig på hva kommunen vil beholde og få tilført! Med et hederlig unntak av det jeg opplever som en bevisst oppbygging av InnoCamp, inklusiv Mære, rundt bio/sirkulær økonomi.

Da er det jo godt at nåværende ordføreren har tro på at vi nettopp «Gjennom lokale prioriteringer og grep, gjennom en balansert utvikling i Trøndelag og gjennom nasjonale grep og prioriteringer», skal klare dette. Samt at det tydeligvis er et stort ønske om å få etablere seg på industriområdet Tjuin i Malm. Primært begrunnet i billig, grønn energi (enn så lenge), prosessvann og en særdeles næringsvennlig og kompetent rådgiver. Håper det er bærekraftig!