Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Norge vinner alt av vinteridrett, har verdens fremste sjakkspiller, historiens beste kvinnelige bokser og to av de beste Premier League-spillerne for tiden. Men på ett område er vi i ferd med å sakke akterut. Jeg snakker om folkeidretten «lykke». Her må Olympiatoppen komme på banen.
Norge er det minst lykkelige landet i Norden – på en sjuendeplass på verdensrankingen – bak «medelsvensson» og livsnytende dansker. Ja, vi henger sågar bak konfliktfylte Israel. På alle statistikker ligger ting til rette for et lykkelig liv for oss, men vi får det liksom ikke til.
«Du skal ha bodd svært lenge i Norge for å skjønne hvor ille vi har det», uttalte en bekjent en gang. Uansett hvor humoristisk det er ment, innehar utsagnet mye sannhet. På mange måter har Norge blitt «Mannen som ikke kunne le» – karakteren Rolv Wesenlund i sin tid spilte, som ikke evnet å få ut latterbrølet. Og kurven er nedadgående, ifølge World Happiness Rapport, en undersøkelse FN har utarbeidet årlig siden 2012.
«En dag vil det komme, det store spørsmålet om vår innsats under krigen – mot korona»
«Den negative trenden kan delvis skyldes synkende livskvalitet blant de unge under og etter pandemien, tøffere økonomiske tider, større usikkerhet i arbeidslivet og ulikheten innad i befolkningen», mener forsker Ragnhild Bang Nes.
Penger gjør deg ikke lykkelig, har vi hørt hele oppveksten. På én måte bekrefter spørreundersøkelsen dette. Penger gjør imidlertid livet litt enklere. Åtte av de ti øverste landene på listen er europeiske. De andre to er Israel og New Zealand. De tre lavest rangerte landene på lista er krigsherjede Afghanistan, Libanon og Sierra Leone.
Jeg bodde i Sierra Leone i 2001, som på den tiden var desidert nederst på FNs økonomiranking, som følge av 10 års borgerkrig. Man skulle imidlertid tro armoden gjorde at smilene uteble, men så langt der ifra. Med tanke på det håpløse utgangspunktet, var det mye mer hverdagsglede enn man ville trodd. Grunnen til at de likevel er i bunnen, handler om at det også måles andre forhold, som ifølge forskere er viktige komponenter for å føle lykke.
«Dessverre er det altfor mange innbyggere i de nederst rangerte landene som har det generelt fælt. Det har en naturlig sammenheng med at disse landene er preget av krig og elendighet og har vært det over lengre tid» (…) «I de fleste europeiske land får innbyggerne tilfredsstilt sine primærbehov, inkludert de psykologiske som trygghet og frihet», forklarer Nes.
«Men da er det vel bare å sparke samtlige?»
I en undersøkelse for rundt 20 år siden, svarte et overveldende flertall av de spurte nordmennene og -kvinnene at de med 10 prosent mer å rutte med ville blitt langt mer lykkelige. De fleste har siden den tid fått det nødvendige bykset inn i lykkeland, men Norge har likevel sunket på lykkebarometeret.
På en skala fra 1 til 10, scorer befolkningen i Norge 7,3. Vinnerlandet, Finland, får på sin side en score på 7,8, og troner øverst på pallen for sjette år på rad. Finland og Danmark har ligget øverst på den internasjonale rangeringen de siste seks årene, og hatt stigende gjennomsnittscore. Norge har, som eneste land i Norden, falt noe på den internasjonale rangeringen i noen år.
Lykke kan være så mangt. Ukraina har naturligvis havnet et godt stykke ned på lykkerangeringa, på en 92. plass. Nedgangen i livskvalitet er betydelig, og har selvfølgelig en tydelig sammenheng med krigssituasjonen i landet, etter Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor.
«Hold dere unna nasjonalskatten vår»
Men alt går imidlertid ikke nedover. Et sterkt samhold og tillit til myndighetene innad i Ukraina tror forskeren slår positivt ut i lykkekåringen. Til tross for omfanget av lidelser og skade i Ukraina, var livsevalueringene i september 2022 høyere enn i kjølvannet av annekteringen av Krim i 2014. Det kan reflektere en sterkere følelse av felles mål, samhold og tillit til ledelsen i landet.
Så, pussig nok, har den russiske invasjonen av Ukraina foreløpig hatt mer ensidig negativ effekt for hvor lykkelige vi føler oss i Norge. Men så er det jo vi som har det verst. Som alltid.
Den vanskelige økonomiske situasjonen krigen skaper, kan gjøre noen og enhver sure. Så sure at enkelte får nok og flytter til Sveits. Kanskje ikke så rart, da, at sveitserne ifølge undersøkelsen er mindre fornøyd med livet enn oss.
