Egen bolig: En fjern drøm? 

Alida Domaas, bystyrerepresentant for SV i Trondheim og spaltist i Nidaros

Alida Domaas, bystyrerepresentant for SV i Trondheim og spaltist i Nidaros

Av
DEL

SpaltistDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Helt siden andre verdenskrig kan norsk boligpolitikk i all hovedsak oppsummeres i en setning: Vi skal eie vår egen bolig. Etter krigen ble bolig sett på som et grunnleggende velferdsgode på lik linje med helse, infrastruktur og utdanning. Denne tankegangen har derimot svunnet hen med årene. Å eie egen bolig har gått fra å være allemannseie og et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt det er mulig å tjene store penger på. Samtidig blir boligdrømmen for mange mer og mer fjern.

Da jeg ble født i 1998 lå en gjennomsnittlig årsinntekt på rundt 250 000 kr. Kvadratmeterprisen på en brukt enebolig i Trondheim var rundt 7300 kr (SSB). Dette vil si at for en 50 kvm stor bolig ville prisen utgjort 1,46 ganger årslønnen. I 2019 ville derimot regnestykke vært noe ulikt. Snittprisen i 2019 på en brukt enebolig i Trondheim var 34100 kr (SSB) og en gjennomsnittlig årslønn lå på rundt 567.600, noe som tilsvarer at den samme boligen i 2019 ville kostet 3 ganger din egen årslønn.

Dette ble litt mye tall, men kan oppsummeres enkelt: Jeg burde kjøpt bolig i 1998. To grunner til det: Da var prisen på bolig sammenlignet med årslønnen mindre enn i 2019 og jeg kunne tjent fett på prisstigningen som skulle vise seg å komme de neste årene. For selv i COVID-19 sin tid kunne eiendomsmeglere i Trondheim melde at «vi har aldri hatt så høye bruktboligpriser som nå». Dette var kun uker etter at de dystre spådommene om COVID-19 stengte landet.

At boligprisene stiger selv i en krisetid viser at noe må gjøres for å regulere boligmarkedet. Allerede før COVID-19 traff landet var det vanskelig for mange, særlig unge og de med lav inntekt å komme inn på boligmarkedet. Du har i dag som ung tre muligheter for å komme deg inn på boligmarkedet: Arve bolig/penger, ha foreldre som kan stille som kausjonister eller være så heldig at du faktisk har spart opp til 15% egenkapital og har fast jobb som betaler bra. For de fleste førstegangskjøpere er mulighet en og to lettere enn mulighet tre.

Denne måten å innrette boligpolitikken er med på å øke klasseskillene i samfunnet. Hvis foreldrene dine ikke var smarte og kjøpte bolig og ble med på prisstigningen har du dårligere forutsetninger for å komme deg inn på boligmarkedet.

For noen uker siden kunne Adressa melde den gode nyheten om at Easy Byåsen skulle selge 27 boliger til 1,2 millioner stykke. Prosjektets formål er det at det skal bli enklere for unge og de uten mye egenkapital å komme seg inn på boligmarkedet. Boligene/hyblene er på rundt 16 kvm, noe som gir en kvadratmeterpris på rundt 80 000 kroner, som nesten er det dobbelte av gjennomsnittet i Trondheim. Dette ble kalt et friskt pust og et positivet signal i lederartikkelen i Adressa. For meg framstår ikke dette som et friskt pust, for meg framstår det som at vi har innfunnet oss med et boligmarked der bare de på toppen skal få muligheten til å eie en anstendig bolig.

Det er flere tiltak som kan hjelpe for å få flere inn på boligmarkedet. For det første bør det flyttes skatt fra inntekt til eiendom. Da blir det mindre lønnsomt å spekulere, og vi får et sunnere marked for folk flest. For det andre bør ordningen «leie før eie» utvides, slik at folk med betalingsevne får mulighet til å bygge opp egenkapital og deretter eie sin egen bolig.

Samtidig bør det legges til rette for mer eksperimentell boligbygging, som flere selvbyggeprosjekter og boliger med fellesfunksjoner slik som Svartlamon. For det tredje må fast jobb være grunnlaget når stillinger lyses ut, ellers kan du se langt etter et boliglån. Her må kommunen gå foran når det kommer til egen virksomhet.

Ingen av disse tiltakene er revolusjonerende eller særlig nytenkende, men de kan bidra til å gjøre drømmen om egen bolig til virkelighet for mange. Vi må ta tilbake tanken om at bolig er et velferdsgode, og ikke er noe som bare tilfaller de på toppen. For alle skal ha et trygt sted å bo uavhengig av bakgrunn og størrelse på lommeboka.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken