Det mest påfallende (og ofte paralyserende) ved de aller mest tankeløse demagoger, er hvor skamløse de er. Den åpenbare gleden de får av å bryte normer, og si og gjøre ting som er farlig for andre. Som Elon Musk.

At teknologiselskaper ofte ledes av eksentrikere som på ingen måte automatisk utgjør noen form for politiske ledestjerner, har vi visst lenge. Men det hele tilføres unektelig en ekstra dimensjon av ubehag når en av verdens mektigste næringslivsledere bruker teknologiplattformen sin til å spre antisemittiske konspirasjonsteorier til millioner av følgere.

Natt til tirsdag norsk tid skrev Elon Musk, eier av (og sjef for) Twitter, at den ungarsk-amerikanske milliardæren og finansmannen George Soros minnet ham om Magneto, superskurken i tegneserien «X-men».

I den grad noen kunne mistenke at det hele var en form for uskyldig moro, kan det for det første være verdt å nevne den åpenbare parallellen: Både Soros og den fiktive tegneserieskurken Magneto er holocaustoverlevende fra Europa. De er begge jøder. Der slutter likhetene, med mindre en mener George Soros leder et slags brorskap av onde mutanter (fans av X-men får tilgi at jeg her ikke har plass til de mange og interessante nyanseringene og lagene i Magnetos karakter).

Musk påstår at Soros vil «bryte ned sivilisasjonen» («erode the very fabric of civilization») og at Soros «hater menneskeheten».

Over tid har Musk gradvis adoptert mer og mer av den nye, amerikanske ytre høyresidens språk om kulturkamp og rasisme. Med sine påstander om at George Soros hater menneskeheten, og søker å ødelegge den, har Elon Musk omsider tatt steget fra sin kunnskapsresistente og bevisst provokative aktivitet i sosiale medier, og over i neste nivå: Antisemittisk, fullblods konspirasjonsteori-land.

Å bruke George Soros som mål for dårlig skjult (og i mange tilfeller helt åpenbar) antisemittisme har vært en velprøvd metode for konspirasjonsteoretikere, ytre venstre og ytre høyre i lang tid. Pål Steigans «nyhetsnettsted» steigan.no nådde nylig en slags milepæl da de passerte 500 søketreff på Soros på sitt nettsted. Resett hadde da de eksisterte et lignende oppheng i ham. Internett er fullt av antisemittiske tegninger, memer, løgner og elleville historier om Soros.

I Ungarn sørget autokraten Viktor Orban for å gjøre konspirasjonsteoriene om Soros til allemannseie da han i valgkampen anklaget Soros for å stå bak en slags lumsk og hemmelig plan om å oversvømme Ungarn med flyktninger. George Soros har «æren» av å være vår tids ytre høyre-symbol på myten om den internasjonale, mektige, grådige og onde jøden.

Elon Musk kan også minne om noen. Han minner om Henry Ford.

Som sin bilmagnat-forgjenger Henry Ford, har Elon Musk et enormt publikum. For nesten nøyaktig hundre år siden brukte Ford bilforhandlerne sine for å få spredt sin avis, The Dearborn Independent, til hele USA. Der fikk han publisert en stor artikkelserie med tittelen «The International Jew – The World's Problem» over fire deler, med gode, gamle konspirasjonsteorier om jøder og elleville påstander om trusselen de utgjorde mot USA.

Musk har ikke brukt sine penger på å kjøpe noen avis. Han kjøpte Twitter.

Det utløser jo noen åpenbare dilemmaer, dette. Sosiale medier er viktig – ja, noen ganger helt kritisk – infrastruktur som hele offentligheten har nytte og behov for. En plattform som Twitter har i sin levetid spilt en uvurderlig rolle for journalister, demokratiforkjempere og sivilsamfunn.

Plattformen har også vært arnested for konspirasjonsteorier, rasisme, robot-angrep og spam, men inntil Elon Musk tok over var det i det minste mulig å opprettholde en slags illusjon av at selskapet var drevet av seriøse mennesker som etterstrebet en viss etterprøvbarhet.

Elon Musks åpne provokatørvirksomhet – og nå antisemittiske konspirasjonsteorier – fungerer som et ekstremt og ytterliggående eksempel på noe vi jo strengt tatt har visst lenge: Teknologigigantenes sosiale medieplattformer er ikke til av hensyn til de demokratiske idealene som alle vi andre bruker så mye tid på å diskutere, når vi snakker om sosiale medier.

De er i de fleste tilfeller til for å skape inntekter til eierne (som er helt fair i en markedsøkonomi), lage inntektsstrømmer av data om brukerne (som er mye mindre fair, og i seg selv et voksende demokratisk problem) – men også for å fungere som utløp for eiernes gutteromsaktige og barnslige visjoner om verden. Noen bruker sin enorme økonomiske makt for å skape et arbeidsliv som mest av alt ligner en dystopi, som Amazon Jeff Bezos. Andre sløser bort flere titalls milliarder kroner på å lage erstatninger for sosial, mellommenneskelig kontakt, som Facebooks (beklager, Metas) Mark Zuckerberg.

Men nå har vi fått vår tids Henry Ford. Igjen bruker en steinrik og mektig milliardær sin økonomiske makt og kommunikasjonsplattform for å peke på den onde jøden.

Jeg er ikke blant dem som tror historien gjentar seg. Men jeg tror historien kan opplyse oss. Den kan fortelle oss at kapitler vi trodde var tilbakelagte, kanskje ikke var det.

Den kan også fortelle oss mye om hvor vi kanskje er på vei, ut fra hva vi kan observere rundt oss i nåtid. Elon Musk er jo i disse tider ikke alene om å bringe tankene hen til mellomkrigstiden.

Historien kan også være et slags speil. Som vi kan se oss i, og spørre: Ville du abonnert på The Dearborn Independent på tjuetallet? Eller bidratt til avisas debattsider?