«Mange vil møte den mørkeste vinteren i manns minne» sa Bjørnar Moxnes fra talerstolen. Det oppsummerer årets trontaledebatt. En sjeldent alvorstung debatt som setter en dyster tone for det kommende året.

For ei enkel bygdejente var det stort å overvære trontaledebatten i stortingssalen. Det er en spesiell følelse å være så tett på den lovgivende makten, å sitte i salen hvor beslutninger, som på et eller annet vis angår oss alle, tas. Ærefrykt er kanskje den mest dekkende beskrivelsen av min opplevelse. Det virket også som flere av stortingsrepresentantene følte på det samme i årets trontaledebatt, dog med et litt annet utgangspunkt enn meg.

«Det er krig i Europa, omfattende tørke og flom som følge av klimaendringer, stigende priser, økende renter og en akutt energikrise i store deler av verden». Slik lyder trontalens innledning, som satte tonen for debatten. Stortingsrepresentantene la seg på samme linje.

Krig i Europa, kriser, usikkerhet, høyere priser, svakere kjøpekraft, inflasjon, klimakrise, ustabilitet, beredskap, sikkerhet. Samtidens mange og krevende utfordringer var – naturlig nok – gjennomgangstema i debatten, og ble tatt på største alvor. Det er liten tvil om at tiden framover vil bli tøff. Eller som Senterpartiets Marit Arnstad så beskrivende uttalte: Det blir «en krånglåt vei framover».

Akkurat hvordan veien framover blir, er politikerne – som vanlig – uenige om. Likevel er det påfallende hvor lite uenige politikerne framsto i trontaledebatten, sammenlignet med deltakelse i NRKs Debatten eller partilederdebatter. Støyen politikerne ofte assosieres med i media, var ikke like påtakelig inne i stortingssalen.

Påtakelig eller ei, politikerne er ikke enige om hvordan utfordringene skal løses. Den tydeligste forskjellen var imidlertid skillet mellom nasjonale og internasjonale løsninger. For enkelte parti og politikere var det viktig å presisere at det er Norge og den norske befolkningen som skal prioriteres. Andre tok til orde for at det er viktig med sterke fellesskap og internasjonal solidaritet, og slik kunne bidra med å løse de krisene som rammer. SVs Audun Lysbakken var tydelig på at vi blir nødt til å se helheten. «Vi står overfor mange kriser som henger sammen». At krisene som rammer må ses – og løses – i sammenheng.

Viktigheten av langsiktige løsninger ble poengtert av mange stortingsrepresentanter. Tidligere statsminister Erna Solberg var tydelig på dette, og trakk blant annet fram at vi ikke må glemme å ta tak i de utfordringene vi hadde før pandemien. I tillegg må gode valg tas når vi står midt i krisene. Og barn og unge må sikres en trygg framtid. Det er nemlig ikke en selvfølge.

Bjørnar Moxnes påpekte at den oppvoksende generasjonen er den første på 100 år som får det mer utrygt. Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud var tydelig på at Ap og regjeringen skal satse på de unge. Også Marit Arnstad trakk fram de unge. Vi kan ikke bruke mer penger fra ungdommens framtid – oljefondet – enn nødvendig.

Arnstad manet til ansvarlig styring i tiden som kommer. «Ting vi gjerne skulle gjort nå, må settes på vent», «det betyr at staten ikke kan gå inn og avhjelpe alle negative konsekvenser av ting som skjer internasjonalt og i markedene». Det må kuttes ned på oljepengebruken, og de som har mest må belage seg på å bidra mer til fellesskapet enn tidligere.

Etter å ha overvært årets trontaledebatt, har følelsen av ærefrykt blandet seg med en annen følelse som har murret de siste par månedene: framtidspessimisme. Vi lever i en usikker tid og vi opplever å rammes av flere kriser samtidig. En utrygghet som ikke tidligere har vært til stede, har dukket opp. Den stabiliteten og tryggheten mange av oss har tatt som en selvfølge, er ikke lenger så selvfølgelig.

Årets trontaledebatt har et dystrere bakteppe enn på lenge. Samtidig var det fint å være til stede under denne alvorstunge debatten. Tomme valgløfter var byttet ut med reelle bekymringer rundt hvordan vi best skal håndtere utfordringene vi vil møte i tida som kommer.

«Det blir en stram økonomisk virkelighet i året som ligger foran oss», sa Marit Arnstad tirsdag. Nøyaktig hvor stram blir spennende å se når statsbudsjettet legges fram på torsdag. Én ting er i hvert fall sikkert: vi står overfor en mørk, lang og krånglåt vinter.