Så kom administrasjonen med sine tall og forslag. Det var nesten vi ikke trodde det vi leste. Direktøren fremmer fortsatt: Legg ned skoler. På tross av at det er flertall blant våre valgte representanter for å bevare skolene. Hvem har makt i denne kommunen? Det må være en feiloppfattelse hos administrasjonen. Det er de valgte kommunestyrerepresentanter som bestemmer.

«Direktørens oppgave er å berede grunnen for politiske vedtak» har kommunaldirektøren i Trondheim, Morten Wolden, sagt. Wolden tar faktisk sjølkritikk på sin underfinansiering. Slik vi opplever Steinkjers direktør nå: det må bli slik. Det gis ikke andre muligheter, det gis ikke noe svar på hva det vil koste ved de skolene som skal motta 250 nye skolebarn? Vil det medføre nye investeringer? Vi på sidelinjen opplever en total mangel på ydmykhet og respekt for de beslutningstakerne som sitter i kommunestyret.

Vi ser at varaordfører mener vi må forstå alvoret.

Vi forstår alvoret. Kommunen er kjørt i grøfta. Store investeringer med store rentebelastninger gir kommunens lovpålagte oppgaver en betydelig underfinansiering. Vi opplever en helseetat med flukt av kompetent personell. En skole som er i mangel av utdannede lærere.

Jeg sitter med undring over hvor våre eldre og pleietrengende skal flyttes når Sparbu, Kvam og Beitstad legges ned? Det kommer ikke fram noen opplysninger om hvor vi skal ta veien. Min tanke er at det blir store investeringer i nye bygg i sentrum.

Samtidig ser vi at vår økonomileder sier at vi må finne 65 millioner til innsparing, to dager senere sier direktøren 100 millioner. Tipper de på tallene?

Vi ser på fremtiden med stort alvor. Hvordan vil kommunen se ut etter denne vedtaksperioden som er i gang nå? Høringsrunden er over og som jeg tidligere antydet ville det være bortkastet å sende inn våre meninger. Direktøren har ikke vektlagt noen av meningene fra innbyggerne i kommunen.

Vi vanlige folk som får vår informasjon fra møter og fra media, er klar for at vi kan komme på Robeks liste. Vi tviler på administrasjonens disposisjoner. Vi hadde et overskudd på over omtrent 60 millioner i fjor og et disposisjonsfond, som i stor grad er bundet opp til kultur.

Det hjelper ingen at vi kan komme inn i fine kultursaler og oppleve ting, nå vi kommer ut og ser at bygdenes tilbud er revet ned. Jeg har enda til gode å møte et menneske som kjenner stolthet eller glede over det nye kulturhuset. Dette fordi de fleste forstår hva det koster innen helse og skole.

Mitt håp er at kommunestyret sender saken tilbake til administrasjonen og ber de om å finne andre løsninger. Forstår at politikerne prøver å finne inndekning, men det vil være en umulig oppgave uten en administrasjon som er åpen for å finne muligheter.

Jeg ønsker politikerne lykke til.