Gå til sidens hovedinnhold

En merkelig prosess i Levanger med fremleggelse av planer og budsjett

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er på nytt vitne til en merkelig prosess i Levanger kommune med fremleggelse av planer og budsjett for kommende år. Igjen legger kommunedirektøren (rådmannen) fram en kuttliste som viser hvordan kommunen kan redusere sitt tjenestetilbud for å få til en balanse mellom inntekter og kostnader. Årets liste inneholder kjente forslag fra tidligere år, og lite nytt og kreativt.

Kommunens administrative organisasjon består av følgende tre «resultatenheter»: oppvekst og utdanning (barnehager og skoler) – helse og velferd (habilitering, hjemmetjenester, institusjonstjenester, NAV) – samfunnsutvikling (landbruk - miljø - arealforvaltning, drift/ anlegg, innvandrertjenesten, kultur, teknisk).

I tillegg er det interne støttefunksjoner som økonomi, HR/ personal og sekretariat/ informasjon. Det er også noen funksjoner som dekkes gjennom Innherred kommunesamarbeid (Levanger, Verdal og Inderøy), som f.eks. brann og redning samt interkommunalt samarbeid gjennom interkommunale selskap (legevakt, renovasjon m.fl.).

I tillegg er det to kommunale foretak og AS: Levanger Arena KF og Levanger Rådhus AS. Kommunens politiske organisasjon består av alle folkevalgte politikerne med ordfører i spissen, og formannskap, kommunestyre og diverse utvalg og råd.

Alt i alt er dette en sammensatt og noe komplisert organisasjon, men det er likevel enkle økonomiske prinsipper som gjelder for kommunens økonomi. Kostnadene må ikke være større enn inntektene for å kunne drive forsvarlig. I en forenklet modell er det slik at kommunens inntekter hovedsakelig består av kommunale skatter og avgifter betalt av innbyggerne/ brukerne samt statlige overføringer. Kostnadene er i hovedsak knyttet til personalkostnader (lønn og pensjon) samt kostnader vedrørende bygg og anlegg.

Jeg undres over at budsjettforslaget i altfor stor grad er preget av kutt i tjenestetilbud. Det er riktig å fjerne unødvendige tilbud, men er det slik at det er kommunens ledelse som kan vurdere det? Det er vel innbyggerne/ brukerne som vet best hva de ønsker og hvilke tjenestetilbud de har behov for.

Kommunepolitikerne skal ivareta dette. Jeg savner mer fokus på spørsmålet om kommunen bruker riktig ressurser (antall ansatte og riktig kompetanse) på de tjenester som leveres. Er det rom for å redusere personalkostnadene? Lønns- og pensjonskostnadene utgjør en svært stor del av kommunens totale kostnader. Det er en kjent sak at pensjonskostnadene er både uforutsigbare og svært høye med den ytelsesbaserte tjenestepensjonen kommunen har til sine ansatte.

Innskuddspensjon har lenge vært en vanlig ordning i næringslivet, og det er ikke nødvendigvis en dårligere ordning for kommuneansatte. Det spørs hvilke kriterier som vektlegges i vurderingen, og om det er noen begrensninger/ føringer i de ansattes tariffavtaler.

For å få til langsiktige effekter for kommunens økonomi, er det nødvendig å se på om bemanningen i kommunens administrasjon står i forhold til leveransen av tjenester. Er kostnadseffektiviteten tilfredsstillende? Det kan om mulig ses på alternativ løsning på pensjonsordning.

Det kan i tillegg være på sin plass med en vurdering av hvordan den politiske organisasjonen løser sine oppgaver med en grundig gjennomgang av møtestruktur og møtefrekvens, samt hvordan møtene gjennomføres. Samme vurdering bør nok i tillegg gjøres for den administrative delen av organisasjonen. Det ligger trolig effektiviseringsgevinst også på dette området. I stedet for kutt i tjenestetilbud, er det på høy tid å se etter effektiviseringsmuligheter og kostnadskutt! Det har lenge vært hverdagen i bedrifter og virksomheter utenom kommunal sektor.

Kommentarer til denne saken