Ukraina. En nasjon blir født. Med Putin som den onde stefaren og med Zelenskyj som den omsorgsfulle, oppofrende faren.

Med smerte skal du føde dine barn. Menneskeheten har født mange nasjoner. Mange av dem for så lenge siden at vi ikke lenger husker hvor smertefull og blodig den fødselen var.

Ukraina har en lang historie. Men ikke som egen nasjon. Som del av noe. Del av Rus-riket, også kalt Gardariket, med hovedbyer Novgorod og Kijev. Del av Djengis Khans mongolske imperium. Del av Polen-Litauen. Del av det russiske tsar-riket. Del av Sovjet-Unionen.

Stalin-tida var forferdelig for Ukraina. Tvangskollektiviseringen førte til hungersnød. Flere millioner mennesker sultet i hjel. Mange ukrainere så med håp på at Hitler ville befri dem fra Stalin. Ukraina, der det var så mange jødegettoer. Men Hitler var verre enn Stalin. Ukrainerne tok til våpen mot de nazistiske okkupantene. De dannet grupper av partisaner som sloss heltemodig med baser i de ukrainske skoger.

Ukraina ble en egen stat i 1991. En stat, men en splittet nasjon. To folk. Ukrainskspråklig og russiskspråklig. Vestvendt og russiskvendt. En stat med et toppskikt av styrtrike oligarker. En stat der områdene lengst øst så på regimet som undertrykkere. En stat der områdene lengst øst grep til våpen for å løsrive seg og slutte seg til Russland. En stat med et toppskikt av politikere som forsterket splittelsene for egen vinning.

Zelenskyj har mye av æren for at det har snudd. Ukraina er blitt en stat som fremmer menneskerettigheter og som fremmer demokrati. Nå dyrker ukrainerne ikke det som splitter, men det som samler. Nå når Ukraina blir invadert, er ukrainerne samlet om å forsvare de verdiene de har. Det som samler dem er viktig. Det er underordnet at noen sier Kharkiv og Kyiv mens andre sier Kharkov og Kijev. Friheten er viktig. Demokratiet er viktig. Nå bivåner vi en nasjons fødsel. En fødsel i smerte. Men også i håp.

La oss ønske Ukraina velkommen til familien Europa. En familie der hvert land har fått bestemme sitt styre og sin tilknytning. Noen land har valgt EU. Andre har sagt nei. Noen land har valgt Nato. Andre har sagt nei. Hvert folk får bestemme sine valg, på demokratisk vis.

La oss håpe at vi en gang kan ønske Belarus velkommen til familien Europa. Et demokratisk Belarus, der folket får bestemme sitt styre og sin tilknytning. La oss håpe at vi en gang kan ønske Russland velkommen til familien Europa. Et demokratisk Russland, der folket får bestemme sitt styre og sin tilknytning.

Ukraina har det forferdelig nå. Dere må kjempe alene. Men dere står samlet nå, som ett folk. Og hele Europa føler med dere. Vi håper at dere snart kan bli vårt nye familiemedlem. Ukraina blir født i smerte, som én samlet nasjon.