I enden av Karl Johans gate ligger slottet. I Søndre gate ruver Trondheim frimurerloge som et monumentalt fondmotiv. Der vi står og stirrer nedover mot bunnen av hovedgata i Bjugn sentrum ser vi bare Hagelands drivhus og den grå og skeive kassen som huser Kiwi minipris. Strandkanten er gjemt bak en vegg av pregløse næringsbygg.
En anonym betongbru løper over en smal elv i enden av en fjord. Et knippe veier møtes. Dette er Bjugn sentrum. Stedet som tidligere gikk under navnet Botngård, vokste fram for alvor etter at flere kommuner ble til en på 1960-tallet. Her, rundt det lille veikrysset, dukket det opp et mer eller mindre tilfeldig utvalg av sammenrasket bebyggelse. Rimelige boligtomter var noe av det som lokket folk hit.
Det ble samvirkelag og kommunehus, seinere kom en gigantisk idrettshall, kjøpesenter og en videregående skole, med kulturhus. I dag er Bjugn administrasjonssenter i den nylig sammenslåtte storkommunen Ørland.
Arbeidsbrakker
Stedet er et resultat av etterkrigstidens tidstypiske soneplanlegging, der industri og næring ble adskilt fra boligene. Næringsområdene ligger nede ved fjorden, mens bolighusene er spredt oppover de omkringliggende bakkene.
Hovedgata, Alf Nebbs gate, er oppkalt etter den tidligere ordføreren som regjerte her i hele 34 år. Langs gata er det en tilfeldig samling bygninger i en til to etasjer med kjøpesenter, rådhus og bank.
Kjøpesenteret ligner en forlatt brakkerigg, malt i en ubestemmelig gråtone med vindusfilm klistret over brorparten av vindusåpningene.
Parkeringstorg
Det eldste rådhuset og banken er gruppert rundt et slags torg som tjenestegjør som parkeringsplass. Bygningene er forsøkt tilpasset hverandre i høyde og takform, men ingen av dem er i seg selv spesielt vellykket. Bankbygningen med sine avlange, koksgrå sinkplater kunne fungert fint i en dusere grønntone, men ikke i sin nattsvarte drakt.
Den mest dominerende bygningen i gata er en gråsvart boligblokk. Med sine fire etasjer rager den et gross hoder over resten av bebyggelsen. Her hadde det vært bedre å slenge opp to eller tre like blokker i samme omgang. Slik den står nå blir den et monument, et signalbygg, men helt uten kvalitet. Dette er metervare, kledd med altfor mange blikkdetaljer, som om den prøver å skjule noe. Inngangen til næringslokalet i første etasje vender heller ikke ut mot gaten, men mot parkeringsplassen.
Bjugn er et sted der ingen tyr til apostelens hester og det er lett å skjønne hvorfor. Det er mye gjennomgangstrafikk og ingenting spennende å se på. Akkurat som i Brekstad er de beste tomtene ved vannet næringsbyggenes domene. Emil Schanches gate flankeres av rustne kontainere, skeive lyktestolper og platekledde næringsbygg omgitt av grusplasser. Dette er en parkeringsplass med bygninger.
Forelskelse i vaskehallen
Men det er i næringsområdet vi finner Bjugns arkitektoniske høydepunkt. Energigården er en deilig smal teglkonstruksjon med avrundete hjørner og late buer. Fra hjørnene skråner bygningen svakt inn mot midten.
Den vitner om en form for arkitektoniske ambisjoner som ellers er helt fraværende i Bjugn.
Gangbrua over elva er kanskje bygget med estetikk for øyet, men den blir bare et fåfengt forsøk på å gjøre sentrum mer attraktivt for myke trafikanter. Fra Kjærlighetsbrua kan de svermende parene se inn i vaskehallen på Best bensinstasjon eller lagerplassen til Hageland.
På gressplenen rundt er det satt ut flere benker. Dette er ikke et sentrum, men en overdimensjonert rasteplass.
Vilkårlige enkeltbygninger
Hadde Bjugn åpnet seg mer mot fjorden kunne det kanskje blitt et brukbart sted. Men slik det er i dag blir det bare et anonymt veikryss omgitt av parkeringsplasser. Akkurat som i Brekstad er Bjugn et sted der enkeltbygninger virker vilkårlig satt sammen til et sentrum. Her er ingenting tilpasset naboen.
⚁ «Kystbyen» burde byttet navn til Kjøpesenterveien