Gå til sidens hovedinnhold

En ny start for trøndersk idrett!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Trøndelag liker vi å kunne slå oss på brystet etter ulike VM og OL og sammenligne antall medaljer til Trøndelag med resten av landet. Særlig i vinteridretter har vi vært vant til å slå resten av landet langt ned i støvlan.

I vinter har vi kunne fulgt en debatt i Adresseavisen med søkelys på trøndersk skisport, under tittelen «Er trønders skisport truet?» og de siste dagene har vi fått belyst situasjonen for breddefotballen. 700 spillere har sluttet siste året, i hovedsak på grunn av koronatiltak som har gjort det vanskelig å drive med breddefotball.

Når det gjelder skiidretten så er min oppfatning at det ikke står så ille til som noen vil ha det til. I normale år tilbringer jeg mange helger gjennom vinteren på skirenn rundt omkring i Trøndelag. Jeg ser mange glade skiløpere, særlig i yngre klasser. Så tynnes det nok ut oppover i klassene, sånn som det alltid har gjort. Det er mange og komplekse forhold som spiller inn på det normale frafallet i skiidretten, som i andre idretter.

Debattene i Adresseavisen om trøndersk skisport og situasjonen til breddefotballen er viktige fordi de løfter opp utfordringer vi ser også i andre idretter i Trøndelag, som en følge av ett år med korona. Idretten i Trøndelag er preget av koronarestriskjoner. Utøverne mister motivasjon når de ikke har fått trene og konkurrere, og hva skjer med frivilligheten?

Vi trenger en ny start for trøndersk idrett!

Hva kan vi gjøre for å støtte idretten i Trøndelag slik at vi i årene som kommer skal ha mange glade unger på ski, på ballarenaer eller friidrettsbanen? Hva kan vi gjøre for at vi skal fortsette å se utøvere som tar medaljer i mesterskap og gir oss gåsehudopplevelse når Champions League-hymnen spilles på Lerkendal? Jeg mener vi sammen med idretten må gjøre grep for å sikre at vi får oppleve dette.

I Frostaerklæringen skriver flertallspartiene at «Trøndelag skal beholde hegemoniet i norsk idrett, og vi skal arbeide strategisk for dette gjennom å anerkjenne og legge til rette for den store frivillige innsatsen innenfor breddeidretten. Idrett bidrar til mestringsfølelse, gode opplevelser og gir viktige helsegevinster. Idrett skaper også viktige sosiale arenaer. Det er derfor en viktig fylkeskommunal oppgave å legge best mulig til rette for at flest mulig, uavhengig av funksjonsevne, økonomisk og sosial bakgrunn, skal kunne drive idrett og friluftsliv på det nivået de ønsker».

I Trøndelag er det igangsatt et arbeid om en idrettspolitisk erklæring. Her må det tenkes bredt, og erklæringen må favne barne- og ungdomsidretten, bredde- og toppidretten, frivilligheten og hvordan vi skal utvikle bærekraftige anlegg for fremtidens behov. Vi må ta utgangpunkt i dagens situasjon; hvordan restarter vi idretten og hvordan rekrutterer vi til idretten når en ny idrettshverdag tar til etter korona-pandemien? Akkurat denne dimensjonen bør få en stor plass i Idrettspolitisk erklæring for Trøndelag. Dette var ikke hovedintensjon i Frostaerklæringen, men den gang var korona fortsatt en ukjent faktor.

Nå må vi involvere mange for å sikre en ny start for trøndersk idrett etter koronatiden. Vi må ta vare på barne- og ungdomsidretten og frivilligheten, både i bredden og i toppen! Nå er det idretten sin tur!

Kommentarer til denne saken