En offentlig hestekur

Av

Det blir avgjørende at tjenestene nær folk ikke ryker på bekostning av byråkratene i de store byene.

DEL

MeningerKoronakrisen har vist oss fordelen av å bo i en rik stat, som blar opp oljemilliarder når hele samfunnet er i ferd med å kollapse. Det er imidlertid helt umulig å gå inn i de kommende årene med de samme kostnadene som det offentlige har hatt dette året. Men det er også vanskelig å se for seg at det offentlige ikke kommer til å blø lenge som følge av virkningene av den økonomiske krisen som oppsto, i det øyeblikket landet og verden for øvrig ble stengt denne våren.

Når økonomien i verden halter, gjør det også noe med det offentliges inntjening. Oljeinntektene reduseres, skatteinntektene reduseres, samtidig som de offentlige utgiftene økes. Det økonomiske handlingsrommet for stat og kommuner blir dermed kraftig innskrenket, samtidig som presset på tjenester og investeringer er like stort som før 12. mars. Det at vi har en regjering og et storting som har hatt midler å pøse inn har vært avgjørende for at ordningene for dem som ikke lenger kunne gå på jobb, ble så gode som mulig. Men det er ikke slik at de pengene ikke må betales tilbake igjen, i en eller annen form.

Når det offentlige nå går inn i sommermodus, hvor mange prosesser og de politiske møtene tar pause et par måneder, er det med en visshet om at høsten kommer til å bli beintøff for mange kommuner. Budsjettene som ble lagt i fjor høst, er de fleste steder kraftig revidert. De store kuttene kommer neste år, i de budsjettene politikerne skal vedta til høsten. Mens vi tidligere har hatt «budkrig» mellom partiene på Stortinget, året før et stortingsvalg, står vi denne gang overfor et valg hvor det handler om å holde igjen. Fordi utgiftene ikke kan løpe galopp når inntektene er redusert.

Også før koronaviruset kom og forstyrret alt, var det kjent at vi i årene framover er nødt til å dempe den offentlige pengebruken. Men det må i større grad gjelde direktoratsveldet enn de kommunale tjenestene, som i stor grad allerede er skåret til beinet. Mens det private næringsliv har redusert aktiviteten betraktelig, har det offentlige vært nødt til å øke sin pengebruk. Kommuner, fylkeskommuner og sykehus har store overskridelser, hvor de ikke vil få kompensert alt. Vi står overfor en offentlig hestekur. Det gjør at de politiske skillelinjene blir mer tydelige. Det vil trolig også skjerpe sentrum-periferi-debatten. I det bilde blir det avgjørende at tjenestene nær folk ikke ryker på bekostning av byråkratene i de store byene.

Artikkeltags