Skolen har mange formål, ikke minst lære barna disiplin og tilpasning, være et oppholdssted mens foreldrene er på arbeid, lære leksa si, skille klinten fra hveten gjennom karakterer og testing. Alt for å forberede barna til arbeidslivet og til å bli gode forbrukere. Som mange nå påpeker har imidlertid det å utvikle forståelse, kreativitet og ferdigheter i problemløsning kommet i bakgrunnen i dagens skole.

Per Brodal, professor i nevrofysiologi ved UIO, er en av de som har påpekt at grunnlaget for læring og problemløsning er en nevrofysiologisk utvikling som stimuleres av fri leik. Han roper et varsko om at «den effektive skolen» med målstyring og testing ikke gir tilstrekkelig rom for slik leik! Det var Wolfgang Köhler som for mer enn 100 år siden viste at det er en nær sammenheng mellom problemløsning, læring og leik. Med leik menes da fri leik, slik den i sin tid ble beskrevet av Johan Huizinga i boken Homo Ludens.

Ifølge den kanskje mest berømte barnepsykologen Jean Piaget, er leikens viktigste funksjon å integrere erfaringer i et personlig hele, som igjen er grunnlaget for intelligent adferd. Det er imidlertid ikke «leik» når aktiviteten er voksenstyrt med et definert mål om å fremme skoleprestasjoner.

Dette var sentrale pedagogiske teorier som også lå til grunn for undervisningen i de gamle lærerskolene. Målet var å dyktiggjøre lærerne slik at de kunne bidra til å gjøre elevene til «gangs menneske». De som styrer den offentlige skolen i dag synes imidlertid totalt å sette til side de grunnleggende kunnskapene om barns utvikling og læring. Skolen er i dag basert på et ny-liberalistisk kommando-kontroll system, en tenkemåte opprinnelig hentet fra kybernetikken (Norbert Wiener). Ikke minst etter «gode råd» fra OECD, ender vi opp med dagens skole preget av målstyring og testing. Dette med ekstremt negative konsekvenser for barnas skolehverdag, egentid og leikemiljø.

Utviklingen av skolen i Norge har vært helt motsatt av i Finland. Der har hovedmålet med skolen vært å skape mening, elevene må forstå – ikke bare kunne! Dermed har også elevenes egentid blitt viktig. Det er her gjennom leiken og hobbyene at grunnlaget for annen læring kan utvikles. Et middel for å sikre barnas egentid har vært å droppe lekser og faste fagplaner for elevenes progresjon. Kort og godt, både elevene og lærerne er langt mer fristilt enn i Norge. Samme pedagogiske idealer finner en også i Steinerskolen og Montessoriskolenes virksomhet.

Fagplaner blir lett en tvangstrøye. I norsk skole er en i så måte på helt ville veier når en for eksempel har bestemt at alle barna bør kunne bokstavene etter første klasse og lese etter andre klasse. De som ikke holder mål og klarer dette blir utsatt for spes-ped. Men som vi vet, noen barn lærer å lese når de er 3–4 år, andre venter, for eksempel Jens Stoltenberg, og det ofte helt opp i tenårene. Barns utvikling går på dette området som på alle andre i rykk og napp med store individuelle forskjeller. Ifølge Joe Talcott, en av de fremste forskerne på området i verden, er dette helt normalt og ikke noe problem, med mindre noen gjør det til et problem.

I Norge gjør en nettopp det siste. Barn som ikke følger de offentlige og politisk vedtatte planene om utvikling og leseopplæring, betraktes som et svært stort problem. Det settes inn tiltak over en lav sko, tiltak som Talcott påpeker stort sett er kontraproduktive. Stakkars barn!

Viktigheten av å ivareta barns egentid, blir også totalt oversett gjennom en rekke skolenedleggelser. Ut fra økonomiske betraktninger er det billigere å skysse barn lange veier enn å opprettholde en desentralisert skolestruktur. De regnestykkene som ligger til grunn for dette baseres imidlertid på at barnas tapte egentid og økte stressnivå under transport ikke har noen verdi!

Hva om en satte en pris på barnas egentid til for eksempel 200 kroner i timen? Ville da regnestykkene som fører til skolenedleggelser gå opp på samme måte? I denne saken er det ingen tvil om at politikeren og kommunale ledere som bidrar til å legge ned lokale skoler for så å sette barna på bussen for dermed å redusere barnas egentid og øke deres stressnivå, pedagogisk sett er på ville veier!