Gå til sidens hovedinnhold

En slags riksdagsbrann på direktesendt TV

Uansett utfall er dette et enormt nederlag og en krise for demokratiet.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klokka er litt over ni om morgenen, og vi kunne nettopp bevitne det nærmeste en kommer vår tids riksdagsbrann, i verdens mektigste land, direktesendt på TV. President Donald Trump undergravde integriteten til hele valgsystemet ved å stå i det hvite hus og erklære seier mens stemmene fortsatt telles opp, og kunngjorde at han om så må til vil gå helt til høyesterett for å hindre at alle stemmene telles opp.

Bisart nok gjorde Trump dette selv om det fortsatt er godt mulig at han vinner. Armadaen av valg- og USA-eksperter som har fortalt oss hvordan ståa er i de siste ukene, har ikke lenger så mye verdi når vi har kommet hit: Det vi alle venter på er at de faktiske stemmene telles opp.

Men helt uavhengig av endelig utfall, er dette et katastrofalt øyeblikk, av den typen som gir kuldegysninger nå når vi opplever det, men enda kaldere gjenklang over tid.

Ikke bare for det amerikanske demokratiet, men for demokratiets plass internasjonalt. For det amerikanske samfunnet er det katastrofalt at det sittende statsoverhodet benytter sitt eget demokratis aller mest sårbare tidspunkt til å kaste det som måtte være igjen av enighet om valgordningens ukrenkelighet overbord.

Men det er også en katastrofe for alle oss andre. Det Donald Trump nettopp gjorde, var å gi et grønt lys til enhver politiker i verden som går med en autoritær statsleder i magen. Han demonstrerte for all verden at USA ikke bare viser små, men store tegn på demokratisk sammenbrudd. Han legitimerte metoder vi vanligvis assosierer med mislykkede «demokratier» i helt andre verdensdeler. Det gjør verden mer utrygg for oss alle.

Det tristeste beviset på USAs demokratiske krise er kanskje likevel hvor jevnt valget er. Selv om Joe Biden til slutt skulle ende opp med å vinne dette valget, vil det ikke være i nærheten av den overveldende seieren ekspert etter ekspert etter ekspert har spådd.

USA har ikke besvart fire år med skandaler, korrupsjon, sjokkerende menneskerettighetsbrudd mot barn, oppblomstring av rasisme og voldelige opptøyer med å vende ryggen til sin leder. Så og si halvparten av landet stemmer på ham likevel. Her hjemme er det lett å løpe om kapp med forklaringer på hvorfor det er slik, som gjerne tilfeldigvis passer med eget politisk syn her hjemme.

Men det er ikke bare vi som ikke helt forstår USA, og som må jobbe ennå hardere for å forstå hva som skjer når et demokrati fullstendig slår sprekker. Det virker som om store deler av USA heller ikke forstår USA. Et hårfint valgresultat er, uansett om han vinner eller ikke, en knallhard dom over Joe Biden når motstanderen heter Donald Trump. En trenger ikke være det minste venstreorientert for å se Trumps styrke, nå i to valg, som et symptom på noe langt bredere og mer alvorlig enn «polarisering».

Ofte hører vi taler om hvordan vi ikke skal ta frihet og demokrati for gitt. For tretti år siden, eller tjue, eller til og med ti, ville det vært nesten utenkelig å se for seg hele USAs styresett i krise, og med en president som på valgnatten gjennomførte aktiv sabotasje og direkte angrep mot det kanskje aller viktigste limet i ethvert samfunn: Stemmeretten. Men der er vi nå.

Kommentarer til denne saken