Nå står det om liv og rekruttering til landbruket. Saueholdet trenger forutsigbarhet, slik at når beitebrukeren slipper ut dyra på utmarksbeite i juni i år skal vite om de slippes i et beiteprioritert område eller ikke.

Det aller viktigste for å få dette på plass er et storting som vil at vi skal benytte utmarksressursene i beiteprioriterte områder til matproduksjon og en minister som følger vedtakene i rovviltforliket.

Historikk sommeren 2021

Som lyn fra klar himmel kom det gjentatte avslag på skadefelling av bjørn sommeren 2021. De siste åtte-ti åra har vi og andre sauebrukere i beiteprioriterte områder erfart å få raske skadefellinger når skader forvoldt av bjørn oppstår. Så hva hadde skjedd som gjorde praksisen strengere? Begrunnelsen viste seg å være at en binne var registrert i området i juli året før.

I 2018 var første tilfellet der det ble gitt avslag i Trøndelag. Det var i Meråker, på mistanke om binne. Et bilde på et viltkamera utløste mistanken om binne med unge, noe som senere er betvilt, også av Statsforvalteren i Trøndelag (SFTL). Meråker kommune anket avslaget. Det samme skjedde i Harran i 2019 og Grong kommune søkte også felling på binne og anket avslaget, ifølge SFTL. Disse to ankebehandlingene benyttet KLD som en mulighet til å innføre en ny forvaltningspraksis.

I 2020 oppsto samme situasjon igjen i Harran og Strompedalen, på tross av store skader gitt avslag på felling på grunn av binne i beiteområdet. I juli, etter store skader ble det likevel gitt felling og en svensk hannbjørn og den kjente binna ble felt. På høsten 2020 ble det også observert en bjørn i Bangdalen som gjorde skade og som ble filmet på innmark. Denne bjørnen ble det ikke gitt skadefelling på før sommeren etter da den ble felt i Overhalla, etter først å ha gjort store skader i Bangdalen. Først avslag, så kontra, årsaken var at binna var i ferd med å etablere seg for langt unna yngleområdet.

I 2021 oppsto for første gang samme situasjon i Roktdalen i Snåsa. Her ble det allerede 27. juni funnet 3 ferske kadaver og søkt skadefelling umiddelbart etter at SNO hadde dokumentert at det var bjørn som hadde drept sauene. Søknaden ble avslått fordi det var observert en binne i Roktdalen i juli 2020 – ett år før!

Uten felling fortsatte skadene og Snåsa kommune søkt felling gjentatte ganger med begrunnelse i at det var mer enn en bjørn i området og at det like gjerne kunne være en hannbjørn som forårsaket skadene.

Avslagene kom fortløpende, mens SFTL intensiverte innsamling av DNA. Ikke før 3. august hadde SFTL dokumentasjon på at det var ei binne i Roktdalen. 21. august kom det kontra, etter 2 md. med skader, dyrelidelser, leting, stor frustrasjon og et TV-innslag, ble det endelig gitt felling. 27. august på den 9. søknaden fra Snåsa kommune ble en hannbjørn på 4–5 år skutt. Den var 103,8 kg.

Gjennom næringsorganisasjonen Nord-Trøndelag Sau og Geit (NTSG) ba vi om møter med statsforvalteren i Trøndelag (SFTL) for å finne svar. Hva ligger egentlig bak endringen i forvaltningspraksis som gjør at SFTL avslår skadefelling på bjørn i beiteprioriterte områder i Trøndelag? Denne praksisen er helt klart i strid med Rovviltforlikets punkt 2.2.19:

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slike uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovvilt som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

I 2021 nådde region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) bestandsmålet på bjørn. Da denne nyheten kom 8. april 2021, mottok vi den med glede. Beitebrukerne så for seg et enda enklere regime for uttak av skadegjørere nå når forvaltingen også hadde innsett at det var mye bjørn.

I det siste møtet NTSG hadde med Statsforvalteren i Trøndelag i november 2021 kom svaret.

Kilde: PowerPoint SFTL, Inge Hafstad, Sitat:

«Paradigmeskifte i etterkant av 22. juli 2018

• To bjørner avbildet på viltkamera i Meråker – binne med unge?

• Søknad om forlengelse ble avslått av SFTL

• Mdir avslo søknad om felling av binne med unge

• Klagebehandling i KLD og Miljødirektoratet endret SFTLs forvaltningspraksis

• Hensynet til bjørnebestanden tillegges større vekt enn den geografiske differensieringen

• Terskelen for å innvilge fellingstillatelse der det var dokumentert forekomst av binne økte

• Tilsvarende sak i Grong

• NT46 som beveget seg både innenfor og utenfor forvaltningsområdet

• Klagebehandlingen i KLD omfattet også denne saken»

Avslaga i Roktdalen, Snåsa sommeren 2021 ble slik det fjerde tilfellet i rekken der det er et direkte brudd med forutsetningene i rovviltforlikets punkt 2.2.19, bare i Trøndelag, de siste tre åra. Det har også skjedd andre steder i landet, som for eksempel Troms.

Fortsetter denne praksisen vil etter hvert alle beiteområder kunne falle inn under denne måten å bli behandlet på, noe som ikke vil være i samsvar med den soneinndelinga og den geografisk differensierte forvaltninga Stortinget har vedtatt. Og det er heller ikke i tråd med Representantforslag 163 S (Rovviltforliket), punkt 2.2.14:

«Det legges til grunn at virkeliggjøringen av bestandsnivå for bjørn ikke vil kreve areal utover omfanget av dagens yngleområder. En økt tetthet av bjørn vil forsterke behovet for omstilling i landbruket i disse områdene. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å gjennomføre dette. Nivået på bevilgningene bestemmes i det enkelte års budsjett.»

Kommentarer til praksisen som er innført sett i sammenheng med punkt 2.214:

  1. Første del av punktet sier at areal utover avsatt yngleområde ikke skal brukes til å fylle målet om antall ynglinger
  2. Andre del sier at det innenfor yngleområdene skal settes inn tiltak for å omstille beitebruken, mens det i Trøndelag i dag brukes midler til tiltak utenfor yngleområdet og skadefelling avslås i beiteprioriterte områder dersom det er mistanke om binne.

Dette medfører en total mangel på forutsigbarhet for beitebrukerne. Vegen videre må klarlegges før kommende beitesesong og nå er vi der. Stortinget ta som vanlig ferie mens bjørnen herjer i saueflokkene rundt om i landet. Derfor trenger vi svar nå!

  1. Aksepterer Stortinget at Rovviltforliket endres gjennom en ankebehandling av en skadefellingssøknad eller kan Stortinget sette denne til side? Kan denne anken brukes for all framtid og gjelder den overalt? Er den rettskraftig slik den er framsatt i en ankesak, eller må den gjennom en rettslig gjennomgang før vi vet det endelige svaret dette?
  2. SFTL sier at de trenger en ny instruks fra ministeren (Espen Barth Eide) og departementet, dersom de skal endre sin praksis tilbake til tidligere med å gi skadefelling på bjørn utenfor yngleområdet når det er mistanke om binne der. Det vil si at beitebrukere ikke kan forvente å få tillatelse til å ta ut bjørn i beiteprioritert område utenfor yngleområdet, dersom det er mistanke om binne i området, uten at det kommer en ny instruks som erstatter den instruksen Rotevatn har innført.

Det hviler på ny miljøvernminister å gi klare føringer for hvordan rovviltforliket skal håndheves. Ministeren må regne med å møte argumenter mot å gi ny instruks i eget departement. Jeg håperat det likevel veier tungt at beitebrukerne, matprodusentene, også skal ha en stemme inn til de besluttende og utførende organene.

Vi trenger svar på om vi skal gå på en ny sommer á la den i fjor, eller om vi kan forvente at nytt storting og ny minister gir oss framtidstroa tilbake og gjeninnfører et forvaltningsregime der rovviltforliket blir fulgt.

Både reindrifta og saueholdet trenger forutsigbarhet. Når beitebrukeren slipper ut dyra på utmarksbeite i mai/juni i år skal hun og han vite om de slippes i et beiteprioritert område eller ikke. Og reineieren skal vite at bjørn som herjer i kalvingsområde skal fjernes.

Det aller viktigste for å få dette på plass er et vedtak i Stortinget på at vi skal benytte utmarksressursene i beiteprioriterte områder til matproduksjon og videre sørger for at departement og minister følger opp vedtakene i rovviltforliket.