Gå til sidens hovedinnhold

En vei til makt og innflytelse

AUFs medlemstall handler ikke bare om offentlig støtte. Det er også veien til makt og innflytelse i moderpartiet.

BAKGRUNN

En intern rapport i Arbeiderpartiet viser hvordan medlemslistene til AUF inneholder folk med uriktig kontaktinformasjon og som ikke engang er klar over at de er medlemmer. Inngangsbilletten til ungdomspartiet koster ti kroner. Det gjorde den også på slutten av 90-tallet, da jeg ble vervet til samme ungdomsparti. Jeg var imidlertid klar over hva jeg ble medlem av.

Noen år senere, litt nærmere midten av 2000-tallet, begynte jeg selv å jobbe i AUF. Som fylkessekretær i gamle Nord-Trøndelag var fokuset på vervekampanjer og medlemslister alltid sterkt. Nord-Trøndelag AUF var et stort ungdomsparti sammenlignet med de andre ungdomspartiene, men ikke sammenlignet med de andre fylkeslagene i AUF. Oppgavene var å besøke samtlige videregående skoler, oppsøke alle og enhver, gå på kjøpesenter, ta kontakt med folk, verv!

Noen var flinkere til å verve enn andre. Sånn er det. Jeg var ikke spesielt glad i å oppsøke fremmede på den måten, men en dag i uka skulle det rapporteres til den sentrale ledelsen i AUF.

LES OGSÅ: Hemmelig Ap-rapport dokumenterer omfattende medlemsjuks i AUF

Ukentlige telefonkonferanser med gjennomgang av alles vervetall bidro til at fylkessekretærene ikke lå på latsida. Jeg spurte meg ofte hvor mange av dem som jeg hadde snakket med, som ga avkall på en tier for å bli medlem i AUF, ville komme på et møte. Hvor mange ville være medlem om ett år? Kanskje var det en form for unnskyldning jeg formulerte for å rettferdiggjøre at jeg ikke hadde vervet nok.

Presset om å øke medlemstallet var stort, men realiteten var at de største fylkeslagene også hadde flest aktive medlemmer, og mest aktivitet.

LES OGSÅ: – AUF må selv gjennomgå sine medlemslister og finne ut hvem som er medlemmer i AUF

Om medlemstallet ikke økte raskt nok i verveperioden kom tilbud om besøk fra AUF sentralt for å stå på stand og verve flere. Gode råd om hvordan man lyktes med verving, og hvilke overbevisende argumenter man skulle ty til fikk man også god tilgang til. Bistand fra de andre fylkeslagene kom også, men de hadde det travelt med å verve flere i eget fylke. Man ville jo ikke havne på sisteplass på ukens telefonkonferanse.

Det var et press jeg ikke var komfortabel med. Jeg taklet det ikke så godt, så medlemstallet forble «lavt» i AUF sentralt sine øyne.

Jeg var aldri vitne til medlemsjuks, eller at inngangsbilletten ble sponset av dem som vervet, men jeg var vitne til et press som definitivt kan føre til det. Spørsmålet om hvorfor har AUF vært «sykelig» opptatt av å verve flest mulig medlemmer er enkelt å besvare. Det handler om penger og makt.

Den økonomiske støtten avhenger av medlemsmassen. Desto flere medlemmer du har, desto mer støtte får du. Det er også medlemstallet som er veien til makt og innflytelse i Arbeiderpartiet.

Til og med på landsmøtet hos moderpartiet utgjør AUF-erne den største delegasjonen, selv om de formelt sett ikke har en egen delegasjon. I hvert enkelt fylkeslag velges representantene basert på medlemstall i lokallagene. Dersom AUF er store nok, er de stort sett sikret flere representanter fra hvert eneste fylke på landsmøtet.

Enda mer ekstremt er det på fylkeslagenes årsmøter, hvor AUF har en egen delegasjon, i tillegg til at det ofte er opp til flere AUF-representanter fra de ulike lokallagene i Arbeiderpartiet.

LES OGSÅ: Medlemsjukset: – Jeg har ikke sans for kjeltringer, enten de er gamle eller unge

Jeg hadde ingen grunn til å betvile at alle de som ble vervet i andre fylkeslag var reelle og redelige vervinger, men AUFs forhold til medlemstall har vært spesielt i mange år. Det har vært mange bærere av denne tradisjonen, og noen har åpenbart gått lenger enn andre. Frykten for å være den som ikke klarer å opprettholde AUFs posisjon må veie tungt, ellers hadde ikke organisasjonen stått i den situasjonen de nå befinner seg i.

Nå kommer Arbeiderpartiet til å sette krav til internkontroll og dokumentasjon av nye medlemmer. Det bør AUF ønske velkomment. Så bør man vel også vurdere en konsumprisindeks-justering av inngangsbilletten. Det trenger ikke være dyrt, men det bør koste mer enn ei flaske cola, som det også gjorde på slutten av 90-tallet.

Kommentarer til denne saken