Gå til sidens hovedinnhold

Endelig: Fra Fru Smith-plakater til stortingsvedtak.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var seint på kvelden, et par minus og folketomt i gatene, heldigvis. Ei lita gruppe var på vei nordover i byen, en liten søvnig småby i innlandet. Ryktet gikk om at også denne byen hadde fått de samme plakatene som fantes inne i hovedstaden.

Dette viste seg å stemme, for på kortsiden av et kombinert bolighus og butikk, der var hun, to etasjer høy, Anna Nicole Smith. «Fru Smith» var avbilda i undertøy, i positurer vi til nå bare hadde sett i poronoblader. Kvinnebevegelsen var rasende.

Den lille aksjonsgruppa parker sparken tett inntil veggen og klatrer opp. Ganske kalde og relativt uerfarne i faget, får de sprayet «Kvinneforakt» over plakaten. Dagen etter sto det i avisa at noen hadde vært ute i nattens mulm og mørke og det bare et steinkast fra politistasjonen. Dette var bare starten.

Hennes og Mauritz' kampanje skapte et sinne og et engasjement som er vanskelig å beskrive i ettertid. Klesgiganten tapetserte byer og tettsteder med enorme reklameplakater, noe kvinnebevegelsen, venstresida og etterhvert ganske mange vanlige kvinner og menn, uten partitilhørighet, reagerte på. Over hele landet aksjonerte folk mot de store billboardene, men media valgte heller å fokusere på artige innslag om at folk kjørte i grøfta og trafikken ble forstyrra av plakatene. Vi lo ikke med, vi organiserte oss.

Sinnet ble skrudd opp enda et hakk da H&M hadde sin vårkampanje. Pamela Anderson var iført en sølvbikini, stående på alle fire, med et sløret blikk og en halvåpen munn.

I Norge var ikke limet tørt før plakatene ble dratt ned igjen. For hver ny plakat som ble hengt opp sto folk klare til å rive de ned. Målet var å få stoppa reklamekampanjen og sørge for at andre ikke valgte samme strategi som Hennes og Mauritz. Budskapet var klart, reklamekampanjen var kvinnefiendtlig, kvinner var ikke til salgs. Aksjonistene ble bedre organisert og flere folk slutta seg til. Resultatet var at Hennes & Mauritz lagre gikk tomme og reklamekampanjen kom aldri igang i Sverige.

Utover 2000-tallet endret reklamekampanjen seg og aksjonene dreide seg mer over mot kampen mot retusjert reklame. Nye generasjoner aksjonister kom til og førte kampen videre.

Nå, nesten 30 år etter de første aksjonene mot H&Ms plakater, kommer endelig vedtaket mot retusjert reklame. Samtlige partier på Stortinget, bortsett fra FrP, støtter dette forslaget. Vedtaket er viktig og oppleves som en seier, for både Rød Ungdom, Rødt og kvinnebevegelsen, som hele tiden har holdt denne kampen oppe. Det går en linje fra de første riveaksjonene, tidlig på nittitallet, frem til dagens vedtak.

Vedtaket er et skritt i riktig retning, men på ingen måte nok. Vi bombarderes daglig med reklame, som forfekter et urealistisk skjønnhetsideal, blant annet på sosiale medier. Kroppspress, dårlig selvtillit og spiseforstyrrelser er stadig et stort samfunnsproblem og det trengs en sterk bevegelse som sørger for videreføring av kampen mot kommersialisering av kropp og fremstillingen av disse skjønnhetsidealene.

Er det noe dette forslaget viser viser oss, er det at det nytter å kjempe og viktigheten av at vi fører denne kampen videre.

Kommentarer til denne saken