Etter to år med pandemi er det grunn til å være ekstra oppmerksomme på endringer i drikkemønsteret vårt. Når terskelen for å drikke alkohol i hverdagen har blitt lavere, kan det få negative konsekvenser på sikt – og økte samfunnskostnader lokalt og nasjonalt.

Det er viktig for samfunnet og den enkeltes helse at vi begrenser alkoholkonsumet vårt, fordi alkohol øker risikoen for 200 ikke- smittsomme sykdommer, blant annet kreft og demens.

Selv om det totale alkoholkonsumet i Norge de to siste årene har vært relativt stabilt, så har de som drakk mye fra før drukket mer under pandemien. Det risikofylte drikkemønsteret har altså blitt enda mer risikofylt. Noen har fått større problemer med alkohol.

Alkoholbruken vår koster samfunnet mellom 80 og 100 milliarder i året, ifølge en beregning gjort av Oslo Economics på oppdrag fra Actis, Blå Kors og Av-og-til. 77 milliarder er knyttet til tap av helse og livskvalitet, mens 24 milliarder skyldes sykefravær, redusert produktivitet og ressursbruk i andre sektorer.

Dersom vi øker alkoholkonsumet vårt til nivå med Finland, vil kostnadene øke med opptil 50 milliarder i året. Konsekvensene av endringer i drikkemønsteret vårt kan få store konsekvenser for den enkelte og deres familier, men også for fellesskapet og folkehelsen.

Norge har forpliktet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere det skadelige alkoholkonsumet med 10 prosent innen 2025. Det vil gi stor økonomisk gevinst for samfunnet, bedre folkehelse, færre alkoholrelaterte skader og dødsfall, og bedre livskvalitet for pårørende.

I etterkant av pandemien må vi være oppmerksomme på hvordan endringer i drikkemønsteret vil påvirke alkoholkonsumet totalt. Undersøkelser viser at aksepten for at alkohol kan være en del av hverdagslivet, har økt. Dersom hverdagsdrikkingen nå kommer i tillegg til fest og sosiale fellesskap, vil det få konsekvenser for det totale alkoholkonsumet som igjen medfører økte kostnader.

En ansvarlig alkoholpolitikk både nasjonalt og lokalt vil bidra til å redusere kostnadene. Vi i Actis utfordrer lokalpolitikerne til å sikre gode strategier for å få ned alkoholforbruket i sin kommune. Vi tror også det er vesentlig at fastlegene våger å spørre om hvordan pandemien har påvirket pasientenes alkoholbruk. Det vil kunne avdekke de som virkelig trenger hjelp – og det kan øke bevisstheten til de som er i risikosonen for å utvikle alkoholproblemer.

Norske ordførere og lokalpolitikere har en viktig rolle i arbeidet med å redusere det skadelige alkoholkonsumet og sikre en ansvarlig alkoholpolitikk lokalt. Reduserte skjenketider, hyppig oppfølging av skjenkebevilgninger og tilrettelegging for flere alkoholfrie arenaer vil redusere alkoholkonsumet, og i neste rekke redusere kostnadene for samfunnet og belastningene på enkeltmennesker.

Fordi forebygging lønner seg.