Gå til sidens hovedinnhold

Entreprenørskap som tenkemåte

Artikkelen er over 1 år gammel

Suksessfull bedriftsetablering handler om å finne en ny måte å dekke et behov i markedet på.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

2020 har med all tydelighet demonstrert at verden trenger mennesker som kan ta initiativ til og gjennomføre forandringer – og det raskt og uten å vite hva som er rett vei å gå. Politikere, helsevesenet, næringslivet og folk flest har alle måttet finne nye måter å jobbe på for å ta grep når verden ikke lenger er som før, på grunn av et lite virus og alt det fører med seg. Noen håndterer slike endringer bedre enn andre. Noen er flinkere til å finne gode løsninger. Vi kan lære noe av gründerne om hvordan vi kan takle endringer.

Entreprenørskap handler om å se muligheter, finne løsninger, og ta grep for å sette disse løsningene ut i livet. Ofte forbinder vi entreprenørskap med å starte en ny bedrift. Suksessfull bedriftsetablering handler om å finne en ny måte å dekke et behov i markedet på, som et nytt produkt eller en ny måte å produsere, selge og levere det på. Og om å gjøre det som kreves for å få dette produktet ut på markedet på en god måte. Gründere har ofte gode ideer, men enda viktigere er det å prøve ut ideene, endre underveis, tåle å feile, helt til en har funnet et konsept som fungerer. Dette er prosesser og ferdigheter som vi kan overføre også til andre områder.

Dersom vi ser på entreprenørskap som en måte å tenke på, en «metode», i stedet for som det å etablere en ny bedrift, kan vi dra nytte av gründerens evner til å skape endring. Det er for eksempel mange likheter mellom å utvikle og lansere nye produkter eller konsepter i en eksisterende bedrift og det å etablere en ny. Risikoen og konsekvensene kan være annerledes. Men måten å tenke på, ferdighetene som kreves, og aktivitetene som må til, er nokså like. Det samme gjelder det å starte en festival eller en ny frivillig organisasjon, å skape aktiviteter som bidrar til å løse klimakrisen eller verdens fattigdomsutfordringer, eller som nå, å finne gode måter å håndtere en pandemi på.

Det er når endringene i verden er størst, vi trenger denne typen ferdigheter aller mest. Entreprenørskap som metode innebærer å kunne handle i en situasjon med usikkerhet, ofte sammen med andre. De siste månedene har helsepersonell måttet finne måter å håndtere et nytt virus på. Det har måttet skje fort, og i høy grad av usikkerhet. Bedriftsledere har måttet finne nye måter å drive bedriften sin på; nye inntektskilder når markeder ble stengt ned, nye måter å produsere på når leveransene stoppet opp, og nye måter å produsere på når ansatte har vært nødt til å jobbe hjemmefra. Og det uten å vite hvor lenge det varer eller hva som er neste endring. Barnehager og skoler har måttet finne ut hvordan de kan drive uten å øke smitterisikoen. Politikere har måttet ta beslutninger uten å vite hva som er de beste løsningene. Alt dette har krevd en evne til å kunne handle i en situasjon med stor usikkerhet. Det har krevd entreprenørielle ferdigheter og tankesett.

Hva består entreprenørskap som tankesett av? Fire områder står sentralt: 1) Å kunne oppdage og forstå problemer eller utfordringer og fokusere på å finne mulige løsninger. 2) Å kunne ta grep – handle – være den som jobber fram nye løsninger. 3) Å kunne mobilisere ressurser og engasjere andre å jobbe sammen med for å skape løsningene. 4) Å kunne gjøre dette i en situasjon der det ikke er klart hva som er den beste måten, altså når det er usikkerhet. En gründer tilnærmer seg ofte verden med en viss naivitet, noe som har sine fordeler. Det innebærer at de ikke er så oppmerksom på alle normer og vanlige måter å gjøre ting på, og derfor ikke lar seg begrense av dette. Gründere tror de kan bidra til å endre verden, at de kan få til noe ingen har gjort før.

Hvordan kan vi utvikle en slik evne til endring? I utdanningssystemet har vi et ansvar for å bidra til at studentene kan utvikle ferdigheter og tankemåter som setter dem i stand til å håndtere og gjennomføre endringer. Hvordan bidrar dagens høyere utdanning til å utvikle studentenes endringsevner?

Filosofen Hannah Arendt beskrev allerede på 1960-tallet det hun kalte en utdanningskrise. Hun pekte på hvordan utdanningen la hovedvekten på å lære studentene det som er den dominerende kunnskapen i samfunnet allerede, og dermed fremmet gruppetenking framfor utvikling. Fokuset på spesifikke, forhåndsdefinerte læringsmål gjorde læringen teknisk og hindret læring som blir drevet av nysgjerrighet, evnen til å spekulere, og evnen til prøve nye ting. Dagens styring av høyere utdanning vektlegger spesifikke, forhåndsdefinerte læringsmål, konkrete kunnskaper og ferdigheter som nåtidens arbeidsliv antas å trenge. Systemet vektlegger også måling av enkle resultater. Slik sett ligner systemet mye på det Arendt kritiserte. Heldigvis er det også mange krefter på undervisningssiden som framsnakker nysgjerrighet, skaping og nytenking i læringssituasjonen.

Ved Engage – Center for Engaged Education through entrepreneurship – har vi satt oss som mål å bidra til at studenter får utdanning som hjelper dem å utvikle sine entreprenørielle ferdigheter og tankesett. Gjennom å trene på å gjennomføre entreprenørskapsprosesser, får studentene erfaringer med å forstå problemer og finne løsninger, ta egne initiativ, og lære gjennom egne erfaringer. Slik kan de utvikle sine egne entreprenørielle ferdigheter og måte å tenke på. I Engage framhever vi fem elementer ved utdanning som sentralt for å bidra til dette:

1) Å gjøre – læring gjennom egne erfaringer,

2) Å samhandle – læring i interaksjon med andre,

3) Å utfordre – læring gjennom å arbeide med problemstillinger fra verden utenfor universitetet,

4) Å omfavne usikkerhet – læring gjennom å være i situasjoner der framgangsmåter og løsninger ikke er gitte, og

5) Å reflektere – læring gjennom å reflektere og søke forstå egne erfaringer.

Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjermer mens andre bygger vindmøller, sier et kinesisk ordtak. Vi trenger folk som kan begge deler. Derfor må utdanningen tilby læringsformer som utvikler evne til å håndtere og gjennomføre endringer. Entreprenørskap som læringsform har en rolle å spille her.

*Gry Agnete Alsos er professor i entreprenørskap og innovasjon ved Handelshøgskolen Nord universitet, og en del av ledergruppen i Engage. Engage er et senter for fremragende utdanning (SFU) innen entreprenørskap, og et samarbeid mellom NTNU og Nord universitet.

Kommentarer til denne saken