Gå til sidens hovedinnhold

EØS-avtalen trygger jobbene og velferden

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et innlegg i Trønderdebatt angriper Ståle Knoff Johansen fra verkstedklubben ved Kværner Verdal og Knut Skåle i Fellesforbundet både meg og EØS-avtalen, en avtale det er bred enighet om at har tjent Norge godt i over 25 år.

Jeg kan forsikre begge forfatterne om at jeg ikke bare er mye på besøk rundt om i landet og snakker med folk, jeg bor faktisk på Innherred, midt i distrikts-Norge. Mitt inntrykk er at folk er svært opptatt av EØS-spørsmålet, og at mange deler min bekymring for konsekvensene av å sette denne viktige avtalen i spill. Ja, et flertall på 60% av det norske folk er tilhenger av avtalen. Så hvis det er noen som er i utakt med folk, er det vel kanskje heller Johansen og Skåle.

Det er viktig å være klar over at man ikke kan forhandle om en ny handelsavtale med EU, uten først å si opp EØS-avtalen. Slik var det for britene i Brexit-prosessen også. Det er for sent å angre dersom man skulle begi seg inn på det risikable sporet.

Les også

Å påstå at distrikts-Norge trenger EØS avtalen er rett og slett før drøyt

Jeg har aldri påstått at markedet i EU forsvinner og at Norge ikke vil få solgt noen varer i Europa uten EØS. Det som derimot er helt ubestridelig, er at norske eksportnæringer vil få vanskeligere vilkår, uten EØS.

EØS-avtalen sikrer norske bedrifter en unik markedsadgang til vårt klart viktigste eksportmarked, med likeverdige konkurransevilkår og tilgang til samarbeidsavtaler på en rekke andre områder som omhandler grensepassering, luftfart, forskning, utdanning, mv.

Uten EØS-avtalen vil handel måtte sertifiseres, og det gjelder i alle ledd, i for eksempel kompliserte distribusjonskjeder.

Mye av innlegget til Johansen og Skåle handler om den norske modellen, arbeidsinnvandring og arbeidslivskriminalitet.

For Høyre er det viktig å sikre et trygt, fleksibelt og godt arbeidsliv for alle gjennom oppdaterte lover og regler for arbeidslivet.

Den norske modellens suksess hviler på at partene finner sammen for å finne gode løsninger på større utfordringer. Høyre vil sikre et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Alle er enige om at vi må komme useriøse aktører til livs. Vi har nulltoleranse mot kriminelle arbeidslivsaktører som kun søker profitt og lettjente penger. Da trenger vi regelverk som sikrer ordnede arbeidsforhold og motvirker arbeidslivskriminalitet. Her har regjeringen gjort mye, tildels i samarbeid med EU:

  • Lansert Norges første strategi mot arbeidslivskriminalitet i samarbeid med partene i arbeidslivet
  • Opprettet sju ulike a-krimsentre over hele Norge
  • Strammet inn på innleie og gjort usosiale nulltimerskontrakter forbudt
  • Innført strengere straffer, innstramminger i arbeidsmiljøloven, og innført et eget register, kalt e-bevis

Arbeidsinnvandringen særlig fra EU bidrar i betydelig grad til at produksjon kan holdes oppe i bedrifter over hele landet og i neste omgang til trygge jobber og den verdiskapingen som finansierer velferden. Ikke minst gjelder det Johansens eget arbeidssted Kværner Verdal og Skåles medlemmer i havbruksnæringa i Namdalen.

Mangel på arbeidskraft og avhengighet av arbeidsinnvandring er en generell utfordring for mange bransjer i Trøndelag, som i resten av landet. Avhengigheten av arbeidsinnvandring og konsekvensene av reiserestriksjoner ser vi tydelig nå under koronapandemien, når grensene i varierende grad har vært stengt.

Vi løser vi ikke disse utfordringene med å melde Norge ut av EØS, tvert om, det vil forsterke utfordringene. Distrikts-Norge vil stoppe opp.

Vi har rett og slett ikke nok fagfolk selv og klarer oss ikke uten arbeidsinnvandring. Det gjelder ikke bare verftsindustrien, men viktige distriktsnæringer som havbruksnæringa, bygg og anlegg og ikke minst landbruket. Grøntnæringa på Frosta er et konkret eksempel. Vi er også avhengig av arbeidsinnvandring til viktige forsknings- og teknologimiljøer og til helsevesenet.

Når det gjelder landbruket, så er det jo nettopp dagens ordning som gjør det mulig for Norge å beskytte norsk landbruk! Skulle vi vagt en brexit-løsning, ville vi måtte skrote både importvern og kvoter for landbruksvarer.

Argumentet om at vi ikke trenger EØS fordi vi allerede eksporterer så mye oppdrettslaks er nokså spesielt. Tvert om er dette et argument FOR og ikke IMOT de avtalene og det eksportsamarbeidet vi har i dag.

Johansen og Skåle anklager meg for å drive med skremselspropaganda. Men dette er ikke skremsler, det er realiteter. Jeg mener det er all grunn til å advare når rødgrønne partier i sterk vekst, slik som Senterpartiet og Rødt, tar til orde for å skrote EØS-avtalen. Dette har ikke vært en aktuell problemstilling siden vi inngikk avtalen for 25 år siden. Dersom disse partiene skal få makt og viljen sin, bør velgerne få vite hva det faktisk vil gi av konsekvenser for jobber og økonomisk trygghet. Og når attpåtil tidligere solide AP sklir på EØS-standpunktet forsterkes behovet for å belyse konsekvensene.

Eksportnæringene våre vil ha langt dårligere rammevilkår uten EØS-avtalen og eksportinnntektene til Norge vil bli betydelig redusert. I en koronatid burde dette vekke særlig bekymring, også hos folk i fagbevegelsen. Vi står midt oppe i den verste økonomiske krisen siden krigen, en krise som gjør at 200 000 nordmenn er helt eller delvis ledige. Krisen forsterker de underliggende utfordringene og omstillingsbehovet i norsk økonomi. EØS-avtalen trygger norske jobber og sikrer velferden. La oss derfor heller slå ring om den, enn å sette den i spill. Bare slik kan vi skape flere jobber og inkludere flere.

Kommentarer til denne saken