Gå til sidens hovedinnhold

Er Bodø egentlig et eksempel som bør trekkes fram?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stortingsrepresentant Elin Agdestein trekker i T-A 13.07 fram Bodø som eksempel på en by som har fått til mye som fylkeshovedstad – i følge Agdestein i motsetning til Steinkjer. Som tidligere leder i Bodø Sp og med 12 år bak meg i Bodø, tenker jeg at her bør man kanskje se litt på hvilke konsekvenser dette har hatt for omlandet, og ikke minst forskjell i demografien.

I 2015 foreslo daværende ordfører i Bodø, O.H. Hjartøy fra Høyre, at samtlige kommuner i Salten skulle slås sammen til en stor – kommune, det vil si kommunene: Fauske, Saltdal, Meløy, Beiarn, Gildeskål, Steigen, Sørfold, Hamarøy, Tysfjord, Værøy, Røst og Bodø. En slik kommune ville blitt ca 20 mil både i nord/sør og øst/vest-retning i luftlinje.

En slik kommune ville fått 86.000 innbyggere, men halvparten av disse vil fremdeles bo innenfor en radius av 16 km fra rådhuset i Bodø sentrum. 16 kilometer – tenk litt på det – det dekker ikke engang dagens nåværende Bodø kommune…

Den nest største av disse kommune er Fauske, med under 20 prosent av Bodøs befolkning. Indeks Nordland (2020) slår også fast netto innenlandsk nettoinnflytting til Nordland er negativ, og at befolkningsutviklingen kun er positiv for det Indeks Nordland definerer som «sentrumskommuner», og blant de overnevnte er det kun Bodø og Fauske. Imidlertid har også Fauske hatt negativ befolkningsutvikling siden år 2000, så da er det kun Bodø som har positiv befolkningsutvikling (som da kompenserer for nedgangen i Fauske). Det har ført til at Bodø har blitt et pressområde, med boligpriser som mer eller mindre gjør det umulig for en småbarnsfamilie med normal inntekt å få tilgang til hus med hage.

Bodø ligger dermed som en liten halvøy i et område som har en ganske annen befolkningsstruktur og tilflytningen er basert på befolkningsnedgang i omlandet, ikke tilbakeflytting eller tilflytting fra det sentrale Østlandet.

Å kun ha en stor kommune innenfor et såpass stort geografisk areal, står som en sterk kontrast til aksen Stjørdal – Levanger- Verdal – Steinkjer – Namsos med noenlunde jevnstore kommuner. Gjør vi samme teoretiske sammenslåingen her, betyr det omtrent hele forhenværende Nord-Trøndelag, men man vil ikke ha den samme konsentrasjonen av mennesker rundt et bysentrum som i Bodø. I gamle Nord-Trøndelag har man klart å ha en vesentlig bedre spredning av funksjoner, bedrifter, tilbud og offentlig tilstedeværelse enn det er i regionen rundt Bodø. Veksten i Bodø har sånn sett neppe vært positivt for omlandet.

Og dette er styrken til Innherred, at man har flere fullgode småbyer som kan tilby et forholdsvis vidt arbeidsmarked, et godt kulturtilbud og boligprisene er fremdeles såpass lave at en småbarnsfamilie med lav til normal inntekt kan kjøpe hus med hage i gang- eller sykkelavstand fra jobb. Det er det vi må spille på, men da kan man ikke ha en regjering som overlater styring av offentlig virksomheters plassering og tilbud til tilfeldige foretaksstyrer og åremålsansatte ledere som ikke har lokalkunnskap, og skaper usikkerhet om jobbtrygghet ved å flytte på veletablerte enheter.

Når Agdestein viser til Bodø som eksempel, må en da også undres om det er en slik sentralisering og henting av befolkning fra omlandet som veksten i Bodø har forårsaket som hun ønsker at skal skje her også? Eller skal vi sørge for en regjering som ser hele landet, gjør det mulig å bo i hele landet og ikke tvinger folk inn til noen få store byer?

Kommentarer til denne saken