Gå til sidens hovedinnhold

Er det i det hele tatt mulig å forbedre Nav?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Fredag fortalte Trønder-Avisa om Jann Arild Bulling fra Steinkjer, som måtte gi seg som maskinfører på grunn av belastningsskader. Han har i tre år gått på arbeidsavklaringspenger – og har nå funnet en vei ut av utenforskapet, ved å omskolere seg til å bli førerlærer. For å klare det, må han først ta generell studiekompetanse på videregående. Det får han ingen pengestøtte til. I stedet er forslaget fra Nav tydeligvis å jobbe seks nye måneder i jobben han ikke klarer å stå i – for så å sykmelde seg.

Det er 15 år siden Nav ble opprettet. På de årene har Trønder-Avisa og andre medier fortalt utallige historier om enkeltpersoners møte med selve definisjonen på byråkratiet. Opp gjennom årene har utfordringene endret seg, og det har også de ulike støtte ordningene. Likevel er det noen likhetstrekk i de aller fleste sakene som kommer i avisene, og i alle historiene ingen orker å stå fram for å fortelle.

Brukerne har til felles at de ikke ønsker å gå på Nav. De ønsker å jobbe, og de ønsker å være en del av samfunnet.

Så har de også noe annet felles, som Nav aldri har vært i stand til å forstå. For i jakten på et byråkrati og et system som er så komplett, og som har regler for absolutt alt, har arkitektene bak Nav gjort en grov feilvurdering. Det er absolutt ingen som passer helt inn i systemet. Absolutt alle er forskjellige, og alle har en individuell historie som krever individuell tilpassing.

Harald Hustad, som leder Nav Inn-Trøndelag, er av Bulling selv løst fra taushetsplikten for å kunne kommentere saken. Han sier blant annet at «Nav i noen tilfeller kan vurdere at et treårig studieløp vil være den beste løsningen for å nå målet, og samtidig innvilge arbeidsavklaringspenger for hele eller deler av perioden».

Vi kan altså tolke at Nav-systemet legger opp til mulige unntak fra en hovedregel, bare ikke et unntak som passer Bulling.

Kanskje leses Bullings historie nå høyt opp i Navs byråkrati – og kanskje kommer man til den åpenbare konklusjonen at kontakten steinkjermannen har med Nav ikke styrker hans muligheter til å lykkes i arbeidmarkedet, men svekker dem. Det kan til og med hende de skriver inn et nytt unntak fra en hovedregel, og lar den neste som er akkurat i Bullings sko få pengestøtte for å ta studiekompetanse. Men det er nettopp det som er problemet: Neste bruker er ikke akkurat som Bulling.

«Mottakere av AAP er en sammensatt gruppe», sier statssekretær Saida Begum (H) i artikkelen. Hvorfor må vi se dem som en gruppe?

– Altfor mange opplever Nav som et tungrodd og byråkratisk system som det er vanskelig å finne fram i, har arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sagt. Problemet er bare at han sa det i sommer, etter at regjeringen har sittet i nesten åtte år. Verken de eller den forrige regjeringen klarte å gjøre endringer og justeringer som bygger ned Navs selvbilde som et system.

Tiltakene Isaksen nå lanserer, er mer digitalisering, fjerning av uforståelig språk og nye nettsider. Alt dette er fint og bra, men vil neppe endre noe i Navs grunnproblem.

Da gjenstår spørsmålet: Er det mulig å forbedre Nav? Eller skal vi tenke helt nytt?

Kommentarer til denne saken