Gå til sidens hovedinnhold

Er det nødvendig å beklage trakassering?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var med stor interesse jeg leste innlegget i Trønder-Avisa onsdag 4. november fra tidligere lærer ved Grong videregående skole, Christer Rognerud. Han forteller om omfattende mobbing og trakassering over lang tid ved egen arbeidsplass. Kolleger gikk, blant annet, bak hans rygg og snakket stygt om ham overfor elevene. Ord som idiot, psykopat og drittsekk ble brukt.

Tenk å påføre en kollega en slik skam! Jeg kjenner hvor sinna og lei meg jeg blir på Christers vegne.

Ut fra egen erfaring og som jeg skriver om i boka: SVIK – en historie om mobbing på arbeidsplassen, vet jeg hvor nedbrytende og farlig mobbing er. Hvorfor stoppet ikke ledelsen trakasseringen?

Christer måtte slutte som lærer, - en jobb han karakteriserte som drømmejobben. Han greide ikke mer.

Var det virkelig ingen av kollegene som sto opp og tok til motmæle mot all plagingen og mobbingen?

Som kolleger har vi ansvar.

Jeg savner også hvilken rolle Utdanningsforbundet hadde i denne saka. Tok de ansvar, og eventuelt hvilken støtte ga de Christer?

Fylkespolitiker Lill-Harriet Sandaune støttet Christer. Hun mente fylkeskommunen, som arbeidsgiver, måtte overholde tiltaks – og omsorgsplikten man er forpliktet til gjennom arbeidsmiljøloven.

Fylkesordfører Sandvik mente det ikke var nødvendig med rettssak. Han mente det heller ikke var nødvendig å be om en unnskyldning. Forstå det den som kan! Christer var modig og gikk til rettssak mot fylkeskommunen. Han vant saka i lagmannsretten.

Gjorde Sandvik noe som helst for å få til en bedre arbeidssituasjon for Christer? Fylkeskommunen må vise med handling at de tar dommen til etterretning og beklage den urett som er begått.

Kommentarer til denne saken