Er det på tide å fjerne karakter i orden og atferd i skolen?

I møte med enkeltelever blir vi fortalt historier som viser baksiden av dagens karaktersystem, skriver innleggskribentene.

I møte med enkeltelever blir vi fortalt historier som viser baksiden av dagens karaktersystem, skriver innleggskribentene. Foto:

Av

Gode fellesskap er avhengig av at alle elever kan være trygg nok til å prøve og feile.

DEL

MeningerSkolen er i endring. Det skjer gjennom fagfornyelsen og ny opplæringslov, som betyr nye læreplaner, ny overordnet del som utdyper verdier og prinsipper for hele opplæringsløpet fra 1. klasse og ut videregående. I denne sammenheng diskuteres vurdering, og et av de viktigste spørsmålene som stilles, er om karakter i orden og atferd bør fjernes. Det mener ombudene i Trøndelag er på høy tid.

I møte med enkeltelever blir vi fortalt historier som viser baksiden av dagens karaktersystem. «Jeg kom for sent nesten hver morgen på hele videregående fordi pappa var i bakrus og jeg måtte sørge for at han kom seg på jobb», «Det nytter ikke, vi får et helvete når vi kommer hjem uansett», «Det er alltid jeg som får skylden og anmerkning uansett».

Alle mennesker har følelser og følelsesregisteret preges ofte av heftige svingninger, fra topp til bunn på kort tid hos noen barn og unge. Ofte er følelsene lite fleksible og lite funksjonelle, og handlingene er relatert til livssituasjon, hendelser og erfaringer. Hvordan ivareta elever som av ulike årsaker strever med å etterleve de normer og regler som må prege en skole som skal fremme læring og ivareta sosiale behov blant elevene?

Lærere driver relasjonsbygging hele tiden, mellom elever, mellom elever og lærer og mellom lærer og lærer. Kvaliteten på sosiale relasjoner i klasserommet sier noe om elevenes opplevelse av å ha det bra. Denne følelsen av tilhørighet har avgjørende betydning for livskvalitet og livsmestring. I skolekonteksten vises ungdommens behov for tilhørighet, gjennom ønsket om å føle seg verdsatt i en vennegjeng. Ungdom som ikke har det bra hjemme trenger virkelig å kjenne seg verdsatt som menneske i skoletiden.

Gode fellesskap er avhengig av at alle elever kan være trygg nok til å prøve og feile. I grupper der det er stor grad av mestringsmuligheter, vil ekstra utsatte elever i langt større grad ha mulighet til opplevelse av tilhørighet. Når elever mobber eller ikke oppfører seg bra på andre måter, svekkes fellesskapsfølelsen. Det bør derfor legges til rette for mestringsopplevelser som følges opp av positive tilbakemeldinger. Gode klasseledere er opptatt av å ta elevene på fersken i å gjøre noe bra, og de griper tydelig inn ved uønsket oppførsel. De som får det til trenger kanskje ikke sette anmerkninger?

Forskning (26.11.19, Læringsmiljøsenteret i Stavanger) tyder på at å investere tid i å bygge gode relasjoner til elevene, gir læreren bedre mulighet til å påvirke elevens orden og atferd. Eleven opplever tillit og trygghet som en forutsetning for trivsel og læring. Etter mange år som lærere i videregående skole er dette en konklusjon vi kjenner oss igjen i. Ved å veilede i større grad enn å vurdere gjennom å telle feil, slik en anmerkningsordning legger opp til, mener vi at dialogen får større plass. Gjennom dialog skapes relasjon, og en kan utvikle gjensidig forståelse for hva som ligger både i og bak en handling. Læreren kan få innblikk i elevens situasjon, og lettere forstå elevens utgangspunkt, perspektiv, utfordringer, prioriteringer og valg. Gjennom dialogen ligger også stor mulighet til å kunne reflektere om hva en legger i god orden og god oppførsel, hvordan det kommer til uttrykk og hva en forventer av hverandre – både elevene imellom og mellom lærer og elev.

Dialogen gir mulighet til å stimulere elevens orden og atferd på andre måter. Er da løsningen å ta bort karakteren i orden og atferd? Er karakterene rett og slett et symbol på et gammeldags elevsyn som ikke gagner elevene, og sådan har gått ut på dato? Vi tror det.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags