Fosen-saken har satt flomlyset på de konfliktfylte sidene ved vindkraftutbygging i områder med reindrift. Den massive nedbyggingen av verdifull natur bør imidlertid bekymre også dem som ikke er spesielt opptatt av den samiske rettighetskampen. Ifølge FNs naturpanel er et akselererende tap av natur en like stor utfordring for menneskeheten som klimaendringene. Klimakrisa og naturkrisa er dessuten tett forbundet og må løses sammen og samtidig.

Den norske filosofen Petter Wessel Zapffe, som ble født på slutten av 1800-tallet, mente at det lå i menneskets natur å forbruke og ødelegge naturen. Han hevdet at det eneste som kunne redde kloden var at mennesket sluttet å reprodusere seg selv. «Vær ufruktbare og la jorden bli stille efter Eder», er et kjent Zapffe-sitat. I hans samtid var det nok et fåtall som delte dette dystre menneskesynet. Noen generasjoner senere er dette et skremmende aktuelt scenario.

Verden opplever i dag et dramatisk tap av naturmangfold forårsaket av menneskelig aktivitet. Både i Norge og internasjonalt er arealendringer og alvorlige naturinngrep den største trusselen. I desember 2022 ble det signert en historisk naturavtale i Montreal i Canada. Avtalen markerer forhåpentligvis et vendepunkt i kampen for å bevare verdens natur. Norske myndigheter har forpliktet seg til å sette i verk konkrete tiltak raskt, slik at målene kan nås også her hjemme.

Det grønne skiftet og behovet for mer fornybar energi legger et enormt press på norske kommuner om å ofre enda mer natur til vindkraftutbygging. Et kraftmarked med minimal nasjonal kontroll og tidvis skyhøye strømpriser, gjør ikke det politiske presset noe mindre. Det sier det meste om hvor polarisert debatten er når Frp-leder Sylvi Listhaug i fullt alvor tar til orde for at Norge bør skrote FNs menneskerettighetskonvensjoner for å gjøre det enklere å overkjøre samiske interesser i arealsaker.

Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen mener vi vil trenge mye mer energi i årene framover. Premisset er altså at vi skal bruke mer og mer strøm. Det gjør det betimelig å spørre om det virkelig ikke finnes en grense for hvor mye kraft vi kan tillate oss å bruke eller hva strømmen som produseres skal gå til? Forsvarer alle industriprosjekter at felleskapet skal gi fra seg store naturverdier til kraftproduksjon? Det gjelder for eksempel et gigantisk datasenter i Hamar-regionen der den kinesiske videodelingstjenesten TikTok ønsker å etablere seg.

Det hviler et stort ansvar på alle som tar beslutninger som medfører uopprettelige inngrep i naturen. Bærekraftige valg forutsetter at man har god kunnskap om hvilke verdier som står på spill. Vindkraftutbygging på land bør fortrinnsvis legges til områder som allerede er utbygd eller har forringet naturverdi. Man bør dessuten prioritere å ruste opp eksisterende vannkraftverk og satse på andre fornybare energikilder som solenergi, havvind og bølgekraft.

Naturen og klimaet er gjensidig avhengig av hverandre. Å ofre naturen for å berge klimaet blir derfor litt som å tro at pest kan kurere kolera. Skal våre etterkommere ha en levelig klode å bo på, må vi ta både klimakrisa og naturkrisa på største alvor. Dagens arealforvaltning og ressursbruk skaper et uholdbart press på naturen. Dette truer selve eksistensgrunnlaget vårt. Tida vi har til å snu denne katastrofale utviklingen er i ferd med å renne ut. Vi har ikke råd til å mislykkes!