Det er med blandede følelser jeg følger Trondheim kommunes pressekonferanse om covid19-situasjonen. Den er full av ønsker og anbefalinger, og forventninger om at jeg skal tilpasse hverdagen min – både med tanke på tidspunkt for reise, hvordan jeg reiser og hvor jeg utfører arbeid.

Den røde tråden i trondheimsområdet er kollektivtransporten. «Unngå rushtiden», «bruk munnbind», «unngå fulle busser», «hjemmekontor». Alt gir jo mening, men hovedformålet – slik jeg ser det – er at vi skal forsøke å unngå at folk skaper smittefest på bussen. Smittepotensialet er nemlig stort.

Jeg er typen som verken liker buss eller hjemmekontor – dermed er disse tiltakene dårlig nytt for meg. Etter hjemmekontor-regimet ble innført i mars, har jeg aldri hatt renere bad og ryddigere kjøkken. Jeg fungerer med andre ord ikke optimalt på hjemmekontor. Konsentrasjonen krymper tvert, og jeg minner mer om en svartflue i kjøkkenvinduet enn en jurist på jobb.

Buss er en utfordring fordi jeg har lav irritasjonsterskel. Gjett om jeg har fått mye å irritere meg over etter alle de nasjonale føringene for hvordan vi skal te oss ble innført! Avstand, tafsing på brytere, håndtak, knapper, hosting, nysing, osv. I tillegg har bussene i byen slått meg som over gjennomsnittet upålitelige. Det er enkelt og greit en vaskekte styrkeprøve for undertegnede å ta buss.

I tillegg er jeg en usedvanlig talentløs sjåfør. Ingenting får pulsen til å skvette i været så raskt som et trangt parkeringshus. Når noen tuter mens jeg er ute og kjører, orker jeg ikke hisse meg opp; jeg bare antar at det er meg det tutes på. Parkeringshusene i byen er derfor «no go», og dessuten er de hårreisende dyre.

Så hvordan skal vi kunne sikre at færrest mulig tar buss i rushtiden, men samtidig kan komme seg på jobb? Hvilke tiltak kan man tenke seg i denne sammenheng? Er det virkelig mulig å legge til rette for denne vanvittige kombinasjonen av forbudte lyster?

Ja, helt åpenbart. Oppi alle ønsker, vyer og visjoner som kommer fra lokale og nasjonale myndigheter, så er det bare én medisin som foreslås: tilpasninger hos næringslivet og hos folk flest. Si meg: Er det bare enveiskjøring i denne gata?

Her er derfor noen forslag som kan bidra til å oppnå formålet, samtidig som man sparer sosiale vesen som meg for hjemmekontorets gru:

  • Gratis parkering mellom kl. 07 og 17 på kommunale parkeringsplasser
  • Redusere utetiden til parkeringsvaktene (har lagt vekt på en elegant formulering her)
  • Gratis (eller i hvert fall redusert pris for) kollektivtransport mellom kl. 09.30 og 14.30
  • Lengre åpningstider i barnehage/SFO (gjelder for øvrig helt uavhengig av Covid19, men det er en helt annen diskusjon)

Det er ikke noen tvil om at forslagene vil koste noen kroner for både kommune og fylkeskommune. For ikke å snakke om hva det vil få av betydning for det grønne imaget - som er så populært. Jeg tenker likevel at prisen ikke er all verden sammenlignet med liv og helse.