Rasismekortet dras nå fram på ulike hold, blant annet fra MDGs Jan Bojer Vindheim her i avisa 7. mars, fordi ukrainere blir vist større engasjement og tatt raskere hånd om enn andre flyktninggrupper. Kritikerne mener at dette henger sammen med at de fleste nordmenn og ukrainere har samme melanininnhold, og at religion og kultur i de to land er ganske like.

De hevder at dette gjør at nordmenn flest opplever et sterkere flokkforhold og utvikler større omtanke for ukrainere enn andre flyktninggrupper og konkluderer med at dette er rasisme.

Les også

Ukraina og Syria: to slags flyktninger

Dessverre synes kritikerne å se bort fra sider ved dagens flyktningsituasjon som er vesentlig ulike fra de fleste andre vi har opplevd i Europa siden 1970-tallet.

Den ene skilnaden er at Ukraina-flyktningene for det aller meste er barn og ungdommer og deres mødre. De kan vanskelig forsvare seg fysisk mot den russiske militærmakten. I tillegg må disse flyktningene forlate sine menn som med sine liv og helse skal innsats skal slåss mot okkupantene.

Den andre skilnaden er at Putins tankemønstre og handlinger nå utgjør en akutt, reel sikkerhetsrisiko for Europas befolkning. Norges innbyggere opplever nok derfor at det er spesiell stor grunn til å gjøre gjengjeld overfor det ukrainske for de lidelser det nå påføres i sin forsvarskamp for allmenne demokratiske verdier og nasjonalt selvstyre. Verdier også vi også i vårt eget land vil verne om.

Utover det å hjelpe de som flykter, er det også ganske så naturlig at også ikke-ukrainske borgere velger å verdsette ukrainernes forsvarskamp ved å dra til landet og verve seg til tjeneste i dets forsvar eller i sivile støttefunksjoner. Lignende har nordmenn gjort før, særlig kjent er den frivillige innsatsen under borgerkrigen i Spania på 1930-tallet mot Franco-fascismens terrorkrig.

For noen kan det arte seg som temmelig konspiratorisk, men Putins siste fjernsynstaler før invasjonen etterlater et bilde av en autokrat som lenge har leflet med en selvrettferdig og sjåvinistisk visjon om å gjenreise et nytt stor-Russland: Med et militært og politisk overtak for Putin i Ukraina, kan Kremls innerste kretser få et springbrett til å gjenerobre flere av sine tidligere landområder.

Gjennom 1900-tallet har vi i Europa sett flere ledere som har karret til seg makt for så å gå til katastrofale erobringskriger og dels også folkemord for å virkeliggjøre sine ledervisjoner om utvidet herredømme.