Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Er innbyggerne i Levanger uvanlig dumme, ondskapsfulle, eller rett og slett mer nysgjerrige enn de fleste? Et oppslag i Adresseavisen 8. juni i år kan tyde på litt av hvert, selv om det refererer til en hendelse som fant sted i 1903, da de første elevene kom til nyopprettede Røstad Aandssvageskole.
Overskriften lyder: «Vi kaller fortsatt folk for tullinger og idioter!».
Nytt teater: – De ble definert som tullinger og opplevde oppholdet som skamfullt
Det er jo ille nok, men i ingressen blir det verre: «Da ungene ankom Røstad med toget var det satt opp tribuner på Levanger stasjon slik at flest mulige skulle få se 'toillingan', som de ble kalt».
Oppslaget er en forhåndspresentasjon av teaterstykket «IDIOT!» som settes opp av Turnéteateret i Trøndelag nå i høst, og som delvis bygger på opplevelser fra et par tidligere Røstad-elever. I brosjyrer/flyere som sendes ut i forbindelse med stykket, gjentas det:
«I 1903 ble Statens Abnormskole startet på Røstad i Levanger for barn som ikke nådde opp til datidens normalitetsbegrep og folkeskolens krav. Da barna ankom Røstad med toget, var det satt opp tribuner for at folk skulle få se 'toillingan'», og det vises til Nordre Trondhjems Amtstidende av 30. juli 1903 som kilde.
En aldrende levangsbygg kan ikke unngå å reagere på dette. Er det mulig? Var innbyggerne i Levanger virkelig en gang så nedrige at de gikk mann av huse for å stirre på unger som var annerledes? Og kan det i det hele tatt tenkes at en statsinstitusjon som NSB skulle stille stasjonsareal til disposisjon for tribuner ved en slik anledning?
- Les i Trønder-Avisa: – Det siste han sa til meg var at «Du må fortelle min historie»
Det er på høy tid å gå til den oppgitte kilden, Nordre Trondhjems Amtstidende av 30. juli 1903. (Avisa skiftet navn til Levanger-Avisa i 1953.)
Det kom ikke ut noen Amtstidende den 30. juli 1903. Avisa kom ut den 28. og 31.
Men i en beskjeden énspalter på side 3 den 28. juli 1903 kan man lese i Nordre Trondhjems Amtstidende:
«Aandssvageskolen
Med middagstoget fredag medfulgte 30-40 elever fra Lindern til Røstad aandssvageskole. De fulgtes av bestyrer Grue med frue og endel av lærerpersonalet.
Resten av eleverne, ca. 200, ankommer efter ferierne.»
Dette er altså den faktiske omtalen Nordre Trondhjems Amtstidende hadde av begivenheten i 1903.
Etter ikke altfor kompliserte undersøkelser viser det seg at den opprinnelige teksten sto trykt i Namdalens Folkeblad 1. august 1903, der den presenteres på denne måten:
«Følgende bidende Ironi skrives af en Korrespondent til 'Indherreds Folkeblad'» (Verdals-avis): 'Fredag forrige uke var en stor dag for Levangers innbyggere. Endel åndssvake bestemt for Røstad skole skulle nemlig komme med tog halv to. Hvilken begivenhet for de nysgjerrige byens barn. Å hvor morsomt! Tenk 30 stykker av samfunnets stebarn - det blir noe å se. Hvorledes montro de ser ut, er det virkelige mennesker? Vi må i vei å se dem! En halv time og lengre før tiden, strømmet alle som kunne gå, til stasjonen. Gamle og unge måtte være med for å se dette fenomen. Spenningen var stor, blikket er rettet sydover og nå øker utolmodigheten etter hvert som minuttene går. Omsider ruller toget inn på banegården. Folket strømmer til, alle vil være så nær som mulig byens politistyrke 'in korpore' for å se disse besynderlige skapninger.
Så byens sositets-damer og herrer. Plattformen var naturligvis forbeholdt disse for etikettens skyld. Jernbanestasjonens restaurant ble stengt fra ytre side, da det ikke kunne være forsvarlig å ha denne oppe under disse omstendigheter. Ut av første vogn steg så disse arme skapninger, hver med sitt skrin eller kasse under armen - under hele massens glor. Sositeten med politiet nærmet seg for bedre å iaktta dem. Hyrden førte den sammen i en flokk, ventelig for at man kunne få beskue nøye. Så gis det signal til avmarsj, stakittporten åpnes, mengden viker tilside så de får passere. Så strømmer alle etter, gamle som unge, springende omkapp for å være så nær som mulig. Hvor mange idioter eller åndssvake det fantes i øyeblikket, var ikke godt å avgjøre. Men bygningene på Røstad er stor, så mange kan gjøre seg håp om plass.
Atter var byen stille og død, som den er vant til å være. Men så har man da i går opplevd noe som virkelig var storslagent, som byens innbyggere lenge må kunne leve på.'»
Tribunene er åpenbart lagt til i ettertid.
Men teksten er altså «bidende Ironi», ren fantasi, og helt uten sannhetsverdi. Fake news, kaller vi den slags i dag.
At Turnéteateret finner det formålstjenlig å mene at 'kun det verste er godt nok' i PR-øyemed, er til å forstå. Men at teateret bruker store deler av denne falske teksten i en voice-over som innleder forestillingen - etter at forfatter og instruktør Wester er gjort kjent med at den er et falsum - det er ikke like lett å begripe.