Takk til Erling Moe (V) for ytterligere mulighet til å skrive om Trønderenergi.

Jo, 19 prosent av vannkraften blir faktisk privatisert. Jeg har stilt flere spørsmål til kommunedirektøren om dette for å være sikker på at jeg har forstått saken riktig.

Les også

«Fake news» om Trønder-Energi og nytt fornybarselskap

Svaret jeg fikk var at «privatiseringen av 19 prosent av vannkraften skjer i det øyeblikket Fornybarkonsernet etableres. Fornybarkonsernet eier 19 prosent av vannkraften, uavhengig av hvem som eier Fornybarkonsernet». Fornybarkonsernet er en privat aktør.

Videre har jeg ikke hevdet at demokratiet ble satt ut av spill i saken om Trønderenergi. Det jeg har hevdet er at vi som folkevalgte ble spilt ut på sidelinjen. Det er en viss nyanseforskjell her.

Les også

Om privatiseringsforslaget får flertall i bystyremøtet er det en større omveltning av dagens kraftproduksjon

Først i mai fikk Finans- og organisasjonskomiteen saken til behandling og det var denne komiteen som skulle innstille til bystyret. På det tidspunktet hadde allerede såpass mye skjedd, at det ble vanskelig å ende opp med annet resultat enn det styret i Trønderenergi foreslo. Spesielt når den endelige beslutningen på generalforsamlingen i Trønderenergi 22. juni involverte 19 eierkommuner. Å bygge allianser på tvers av kommuner tar tid, og også her ble det en utfordring at prosessen var kommet altfor langt da vi fikk sakspapirene i mai.

Men før vi deltidspolitikere i bystyret fikk sakspapirer, var det mange sentrale personer som kjente til saken.

I januar og februar deltok kommunedirektører og ordførere i flere av de 19 eierkommunene i Trønderenergi i en referansegruppe for Trønderenergi. Det ble gjennomført tre møter der referansegruppen ble orientert om status i forhandlingene med Hitecvision og de fikk gitt innspill. Dette er dokumentert gjennom en eventuelt-sak behandlet i Finans- og organisasjonskomiteen 2. juni i år.

Formannskapet ble visstnok gitt en muntlig orientering i januar, uten sakspapirer, og med beskjed om at saken ikke kunne deles fordi den var forretningssensitiv. Etter som jeg ikke sitter i formannskapet, kjenner jeg ikke detaljene. Men hvis formannskapet ble gitt inntrykk av at absolutt alt i saken var forretningssensitivt, er det mulig å forstå at informasjonen ikke tilfløt oss som er deltidspolitikere. For framtiden må kanskje formannskapets medlemmer være påpasselige med å spørre nøyaktig hva som er forretningssensitivt. Og de må protestere dersom spørsmål som i høyeste grad et politiske og kontroversielle blir forsøkt holdt unna bystyret.

Først i mars fikk vi vanlige bystyremedlemmer et forvarsel om hva som var under oppseiling. Da kunne vi i Adressa lese om prosessen som var i gang. Her var det ikke mye informasjon å gå videre med for oss som lurte på hva saken handlet om.

På hvilket tidspunkt styret i Trønderenergi begynte å jobbe med saken og hvorfra initiativet kom, er ukjent for meg.

Ifølge kommuneloven er kommunestyret kommunens øverste organ. Dette utdypes i delegeringsreglementet der bystyret delegerer myndighet til formannskapet og kommuneadministrasjon. Prinsipielle spørsmål er imidlertid ikke delegert, det er beslutninger kun bystyret kan ta. Eierskap og kontroll over kraftproduksjon er vel utvilsomt prinsipielle spørsmål.

For at det overhode skal gi mening at slike spørsmål skal besluttes av bystyret, må vi få nok informasjon på tidlig nok tidspunkt til at vi faktisk kan påvirke innholdet i saken. Det skjedde ikke i spørsmålet om privatisering av store deler av verdiene i Trønderenergi og opprettelse av et fornybarkonsern.

Da vi omsider fikk saken til behandling i komiteen i mai, var det dertil med saksunderlag utarbeidet av Trønderenergi selv og dermed i stor grad et salgsframstøt. Saksframlegget fra kommunedirektøren bestod av tre sider, ispedd svært mange forbehold. Stort sett alle videre spørsmål om saken, behandlet gjennom tre komitemøter, ble besvart av økonomidirektøren i Trønderenergi. I sum betyr dette, at for å få en mer nyansert framstilling av saken, måtte vi innhente mye informasjon på egen hånd.

Når det gjelder spørsmålet om kapital for å gjennomføre det grønne skiftet, kan det oppnås på andre måter enn gjennom privat kapital. De krafteiende kommunene kan avstå fra å ta ut utbytte og slik skaffe kapital, de kan ta opp lån og de kan gjøre det blant annet SP foreslo som alternativ for bystyret:

«Foreslå at styret i Trønderenergi utreder alternative selskapsformer sammen med andre offentlig eide kraftselskap, gjerne regionale. Hensikten er å opprette et selskap med langsiktige regionale og nasjonale målsettinger innenfor fornybar energiproduksjon, energiforvaltning, elektrifisering og energieffektivisering. Samfunnsmessige interesser i egen region må balanseres opp mot ensidig fokus på utbytte».

Skulle det likevel vist seg behov for å reise privat kapital, finnes det vel bedre samarbeidspartnere enn et private equity-investeringsfond som Hitecvision? For dem som måtte være interessert i problematikken knyttet til dette, vil jeg anbefale en rapport fra Tax Justice Norge (2021), en lengre reportasje i Dagens Næringsliv (2022) og en artikkel fra Fri fagbevegelse (2022).

Med alternativforslaget ville det grønne skiftet blitt akkurat like grønt og vil ville fått et selskap der samfunnsinteressene skulle vektlegges tungt, eid og kontrollert av fellesskapet. Det toget har nå gått, beslutningen som ble tatt på generalforsamlingen i Trønderenergi 22. juni er i praksis irreversibel.

Gjennom tre debattinnlegg fra Senterpartiet (11. mai, 19. mai og 15. juni) og i innlegget med påfølgende debatt i bystyret, er alle ovenstående spørsmål gjort grundig rede for.

Dessverre valgte de som støttet privatiseringen (AP, MDG, H, FrP og V) aldri å engasjere seg i noen debatt forut for beslutningen i bystyret. Det er synd for lokaldemokratiet og for innbyggerne i Trondheim som ikke har fått særlig gode begrunnelser for at privatiseringen var absolutt nødvendig.

Avslutningsvis er jeg ikke like takknemlig over å bli omtalt som en som sprer «fake news» i Moes innlegg i Trønderdebatt sist onsdag. Fra bystyrets talerstol 15. juni hevdet Moe endog flere ganger at jeg og andre han var uenige med, spredde desinformasjon. Dette er drøye påstander Moe bør holde seg for god til.

Vis litt respekt for dine meningsmotstandere, Moe, og dropp slike beskyldninger i framtiden. Hvis jeg hevder noe som er feil, korriger meg gjerne, men jeg ville faktisk aldri drømme om å være uetterrettelig med vilje!