Amatørteatret mangler en paraplyorganisasjon som kan være felles talerør i saker som angår feltet. Amatørteatret i Norge er både organisasjoner, frie grupper, teaterverksteder, fylkesråd og grupper drevet av profesjonelle og de finnes i alle de tre forvaltningsnivåer.

Samspillet mellom profesjonelle og amatører startet for over hundre år siden og har utviklet seg gjennom frivillige organisasjoner (1896), musikk- og kulturskoler (1950/60), videregående skoler med musikk og dramalinje (1967), teaterverksteder (1982) folkehøgskoler og alle utdanningsinstitusjonene innen teater, drama, musikk, på høgskoler og universitet. Alt dette har vært med å utvikle amatørteatret.

Organisasjoner med hundre års historie møter mange utfordringer i en frivillighet som har vært i endring siden 90 tallet. Noen ønsker å være medlem i en organisasjon, andre ønsker å være frivillig i kortere perioder eller på enkelte aktiviteter uten å måtte være medlem og noen aktiviteter oppstår på grunn av at en gruppe ønsker å gjøre noe sammen uten organisasjonstilknytning.

På 50-tallet og kanskje før den tid, fikk ungdommer medlemskap i konfirmasjonsgave og det var status å ha styreverv i en frivillig organisasjon.

Slik er det ikke lenger, men frivilligheten består og er blitt meget viktig i alle planer som legges av det offentlige. Allerede på 1800-tallet var frivillige organisasjoner et viktig bindeledd mellom myndighetene og innbyggerne.

Den gang som nå omfattet begrepet organisasjoner, sam­men­slut­ninger, foreninger, selskap, lag og klubber.

Organisering krever kartlegging

Amatørteaterfeltet har blitt en viktig arbeidsplass for kulturnæringen.

I Noregs Ungdomslag sin spørreundersøkelse 2020, svarer ungdomslagene at de trenger service, kurs og mer offentlig støtte for å møte et stadig større krav om profesjonalitet.

Amatørteatret trenger en felles overbygning som kan være pådriver for alt amatørteater i Norge

I dag er det profesjonelle som utvikler amatørteaterbevegelsen. Jeg vil bruke Nord-Trøndelag som eksempel. Det største fylke på amatørteater i over hundre år og det første som fikk et teaterverksted. Hadde det ikke vært for Evy Kasseth Røsten, Marte Hallem, Torvald Sund, Arnulf Haga, Grethe Kosberg, Paul Ottar Haga, Roar Tromsdal for å nevne noen, hadde vi ikke hatt så mange spennende teaterprosjektet i samspillet amatør/profesjonell. Spelet om Heilag Olav har alltid vært et samspill mellom amatører og profesjonelle. I 2022 er det så langt registrert 15 spel i Trøndelag.

Norsk Teaterråd ble nedlagt i 2014. Etter nedleggelsen har amatørteaterbevegelsen vært i fri flyt. Etter et prøveprosjekt med Teateralliansen og Scenefolk i tre år, har midlene som teaterrådet fikk fra staten blitt overført til Norsk kulturråd.

I tiden fra Norsk Teaterråd ble nedlagt og frem til i dag er mye forandret. De frivillige organisasjonene er ikke de som drifter spel. Det viser kartleggingen til Spelhandboka. Den viser at 106 av 179 spel ikke har en direkte organisasjonstilknytning. En kartlegging av amatørteatret ville trolig gitt samme resultat. En undersøkelse Nord-Trøndelag Teater gjorde i 1997 viste at bare 5 av 10 teatergrupper var medlem i en organisasjon. Det finnes i dag ingen samla oversikt over hva som finnes av amatørteater i Norge. Det er kanskje på tide med en kartlegging?

Et forsøk på gjenoppbygging av en paraplyorganisasjon for amatørteater

Kulturdepartementet inviterte amatørteaterfeltet til møte i starten av 2022 med bakgrunn i at departementet har mottatt brev fra flere aktører som ønsket å komme i dialog med politiske ledelse om likelydende utfordringer som det het i invitasjonen. Utfordringene det siktes til var følgende:

  • Organiseringen av amatørteaterfeltet – ansvar og roller
  • Kriterier for likebehandling av tilskuddsmottaker
  • Kunnskap om behov og utfordringer for amatørteaterkulturen
  • Bruke av spillemidler til driftsstøtte til amatørteaterorganisasjoner.

Jeg var til stede på disse møtene, som medlem av redaksjonen for Spelhandboka.no, og før første møtet leste jeg rapporten «Evaluering av Kulturdepartementets tilskudd til amatørteatret», skrevet av Arne Holm (2017): En evaluering av fordelingsstrukturen av tilskuddsmidler fra Kulturdepartementet til amatørteaterfeltet.

Det som burde skjedd i 2017 var en kartlegging av feltet. Det ville gitt nødvendig grunnlag for rapporten og fordelingsstrukturen av tilskuddsmidler til amatørteatret.

Bakgrunn for rapporten var en evaluering av Kulturdepartementets fordelingsstruktur for tilskudd til amatørteater Etter at tilskuddet til Norsk teaterråd ble stoppet i 2014 etablerte departementet en ad hoc fordelingsstruktur. Dette var ment som en midlertidig løsning, som skulle etterfølges av en evaluering. Innenfor den midlertidige løsningen fordeltes tilskuddet gjennom fire kanaler:

  • · Teateralliansen
  • · SceneFolk

Teateralliansen og Scenefolk representerte sammenslutninger av organisasjoner, som videreformidler midler til enkeltaktører og aktiviteter etter søknader og fastlagte kriterier.

  • Landsrådet for Norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som fordeler midler til Frifond teater
  • Direkte tilskudd til organisasjoner over statsbudsjettet.

Kulturdepartementet hadde definert fire problemstillinger som skulle belyses i evalueringen:

  1. Er dagens innretning med tildeling av statstilskudd til tre ulike virksomheter som dels viderefordeler midler og dels benytter midler til egne tiltak, hensiktsmessig for amatørteaterfeltet (tilskuddsmottaker) og for Kulturdepartementet (tilskuddsgiver)? Det skal foreslås eventuelle andre og mer effektive måter å fordele midler til amatørteaterformål på.
  2. Midler fra den treårige ordningen kan deles inn i fire ulike kategorier: aktivitetsmidler, driftsmidler, spel-midler og midler til kompetansehevende tiltak. I hvor stor grad bidrar denne inndelingen til aktivitet i hele amatørteaterfeltet og finnes det aktiviteter som ikke dekkes av denne inndelingen?
  3. Kan det sies at det er balanse mellom midler som går til aktiviteter og midler som går til kompetansehevende tiltak? Finnes det synergier mellom Teateralliansen og SceneFolk som gjør at kompetansehevende tiltak kommer aktivitetene i hele feltet til gode?
  4. Ordningen for Frifond teater skal også bidra til amatørteateraktivitet. Hvordan fordeles tilskuddene fra denne ordningen i forhold til øvrige statlige midler til amatørteaterformål? Kan det sies at tilskuddene utfyller hverandre eller oppstår det parallelle strukturer? Disse spørsmålene kan betraktes som spesifiseringer av det overordnede spørsmålet om ordningens hensiktsmessighet.

Evalueringen som ble benyttet var intervjuer med relevante aktører både i departement, i sammenslutningene Teateralliansen og Scenefolk, i LNU, i enkeltteatre og andre. I tillegg ble relevante dokumenter gjennomgått, og det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg amatørgrupper. Utvalget omfatter i alt 1650 lag, 464 besvarte undersøkelsen. En svarprosent på 28.

I svarene fra gruppene oppgir at de har behov for kurs og aktivitetsmidler. Halvparten av gruppene oppgir at de har en presset økonomisk situasjon. Her kommer det frem at amatørteatrene i økende grad møter krav om profesjonalitet, når det gjelder lyd, lys og scenefasiliteter og at det er særlig utgifter til teknisk utstyr, instruktører og lokaler som er kostnadsdrivende. I tillegg kommer konkurransen med profesjonelle som produserer med amatører. Mye av dette er de samme svarene som Noregs Ungdomslag fikk i sin spørreundersøkelse til sine lag.

Evalueringen viser at amatørteaterfeltet i Norge er mangslungent, både i uttrykksform, organisering og finansielt grunnlag. Billettinntektene er den viktigste inntektskilden for amatørteateret. Dette er det flere som har skrevet om i artikler på Spelhandboka.

Daglig leder ved Elden musikkteater sier at de er folkefinansiert, i tillegg til litt støtte fra det offentlige og voksenopplæringsmidler fra Kunnskapsdepartementet.

Kulturdepartementet kanaliserer en sum på rundt 31 millioner kroner til amatørteatret.

Rapporten påpeker at Kulturdepartementet bør tydeliggjøre hvilke mål, prioriteringer og tildelingskriterier som skal gjelde for tilskuddene departementet gir til amatørteaterfeltet.

Allerede i 1994/95 når Tore Skaret og jeg skrev hovedoppgave i et årsstudium i ledelse og personalarbeid avdekket vi at Kulturdepartementet hadde mye tydeligere mål i tildelingskriteriene til Norsk Musikkråd enn til Norsk teaterråd. Oppgaven var å finne ut hvordan brukes statens kulturmidler. Vi brukte Norsk musikkråd og Norsk teaterråd som utgangspunkt for å svare på oppgaven.

Amatør og profesjonell

Grensesnittet mellom amatør og profesjonell må også avklares sies det i rapporten. En avklaring om grensesnittet mellom amatør og profesjonell tror jeg har skjedd for 100 år siden.

Jeg velger å bruke et sitat fra hjemmeside til Det Norske Teatret som et bevis på at det alltid har vært et samspill mellom de profesjonelle teatrene og amatørteatret.

«Lat då stå til! Lat oss grunnleggje Det Norske Teatret!» ropte Arne Garborg i 1912. Hulda hadde truleg puffa på han: «Syng ut, du, for du blir truleg hørt!» Hørt vart ho elles sjølv – og ikkje minst sett, vil eg tru – der ho med spelflokken sin alt var i sving utover det ganske land med nettopp å grunnleggje Det Norske Teatret. Men grunnsteinane, sa Garborg – kanskje hadde han det frå Hulda, det òg – grunnsteinane var det ungdommen rundt om i landet som la ved sin trong til teater og ved dei spelstykke-framsyningar dei sjølve fekk i stand.»

Dette vesle utdraget fra prologen til Halldis Moren Vesaas, skrevet til åpningen av nybygget i 1985, gir et godt bilde av drivkreftene i teaterets historie. Med historien i ryggsekken er det enklere å bygge fremtiden. I dag brukes samspillet amatør/profesjonell som et begrep for hvordan amatørteatret jobber.

Konklusjonen i rapporten på hvordan midlene bør kanaliseres var følgende:

  • En mulighet er at tilskuddsmidlene kanaliseres gjennom en nasjonal paraplyorganisasjon som har en rolle som tilsvarer den Norsk teaterråd hadde.
  • En annen mulighet er at deler av tilskuddene overføres til regionalt nivå/ fylkeskommunalt nivå.

Regionreformen ble ikke gjennomført og midlene ble overført til Norsk kulturråd, som i dag er forvalter av midlene til amatørteater og spel.

Skal amatørteatret i Norge få de midlene og den servicen de fortjener må det til en omfattende kartlegging av feltet.

Hvor er de, hvem er de, hvordan er de organisert, hvilke behov har de og hvilke utfordringer står de ovenfor? Hvordan skal midlene fordeles? Hvem skal fordele dem? Dette er utfordringen Kulturdepartementet og amatørteaterfeltet står ovenfor.

Resultatet av møtene med Kulturdepartementet viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder samarbeid til det beste for amatørteatret. De tradisjonelle organisasjonene vil at det skal være driftsstøtte til organisasjoner med krav om medlemskap og presiserer at det skal være mulig å samarbeide med profesjonelle.

I Norge har vi organisasjonsfrihet og vi kan samarbeid med de vi vill og dette kan ikke være en begrensning i en støtteordning fra staten. Amatørteatret har samarbeidet med profesjonelle i over 100 år.

Hva med de som driver med amatørteater og ikke er medlem i en organisasjon, skal ikke de få støtte eller skal det være to typer støtte? Jeg synes de forslagene som er fremlagt viser nødvendigheten av en kartlegging av amatørteatret i Norge. Det kan ikke være bare deler av feltet som skal legge premissene for støtteordningene og dette handler ikke bare om penger.

Nå er det viktig at hele feltet får mulighet til å ta del i denne diskusjonen.

Det burde være mulig å samle amatørteatret under en paraply og sette søkelys på det amatørteatergruppene etterspør. Kanskje skal ikke en slik organisasjon ha forvaltningsansvar? Det er lett at kampen om pengene overskygger målet når fordelingen av midlene skal skje. Målet må vel være å være en pådriver for økt støtte til mer amatørteateraktivitet.