I begynnelsen av oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. På forhånd var det varslet et stramt budsjett med harde prioriteringer, nedskaleringer og store kutt. Det var også det regjeringen la fram. For mange betyr det tøffere tider framover. Også for studentene.

Til VG uttalte leder i Norsk studentorganisasjon, Maika Marie Godal Dam, at «for studenter er det ikke mange lyspunkter i dette budsjettet». Regjeringen foreslår å øke studielånet med 3600 kroner per år. Det tilsvarer i overkant av 300 kroner mer i måneden for den enkelte student. Med økte priser på strøm og mat vil ikke disse 300 kronene utgjøre stort for studentene – som allerede har lite å rutte med.

I 2022 er fattigdomsgrensen i Norge beregnet til 247 000 kroner. Basislånet for studenter ligger på 128 887 kroner i studieåret 2022–2023. 2018-tall fra SSB viste at 7 av 10 studenter er helt avhengig av å ha en jobb ved siden av studiene for å få hverdagen til å gå rundt.

Det er ikke alle studenter som har mulighet til å jobbe ved siden av studiene. For eksempel mange av de norske utenlandsstudentene.

I statsbudsjettet foreslås det å kutte i stipendet til norske utenlandsstudenter. Ifølge forslaget forventer regjeringen fra og med neste skoleår – 2023/2024 – at norske studenter i utlandet må betale en langt høyere andel av skolepenger enn de gjør i inneværende skoleår. For bachelorstudenter foreslås stipendet kuttet fra 50 til 40 prosent. For master- og doktorgradsstudenter er det foreslått et kutt på 30 prosent – fra 70 til 40. For noen vil det bety så mye som 20 000 kroner mer i lån i året.

Steffen Tvedt Brekke som studerer i Nederland, oppsummerer konsekvensene godt: «Kuttet vil ikke være et hinder for de som fortsatt har råd til å studere i utlandet. Det vil bare fjerne muligheten til dem som ikke har det».

Men har det så mye å si at studentene må betale mer selv dersom de velger å studere i utlandet på et universitet med høye semesteravgifter? MÅ de på død og liv studere i utlandet?

La oss bruke universitetet i Pécs i Ungarn som et eksempel. Det er det tredje mest populære universitetet i utlandet for nordmenn, og mange norske studenter drar til Pécs for å oppnå drømmen om å bli lege. Inneværende skoleår må studentene betale en årsavgift på 16 750 amerikanske dollar. I dagens kurs tilsvarer det 177 164 norske kroner. I året. Et kutt fra 70 til 40 prosent vil utgjøre en stor ekstra egenandel for den enkelte student.

Med så høye skoleutgifter, hvorfor kan ikke studentene som vurderer Pécs bare velge å studere i Norge i stedet?

I Norge er snittet for å komme inn på medisin skyhøyt. Historiene om studenter som bruker flere hundre tusen kroner på å ta opp fag for å slippe gjennom nåløyet, er ikke få. Amanda Rose Magnum, for eksempel, brukte nesten 300 000 kroner på å ta opp fag for å få gode nok karakterer.

Det er ingen tvil om at medisin er et populært studievalg. I 2022 søkte 5645 studenter medisinstudiet i Norge. Til sammen fikk 971 søkere tilbud om plass. Dette til tross for at Grimstadutvalget i 2019 konkluderte med at «vi i Norge på kort sikt bør rigge oss for å utdanne 80 prosent av de legene vi trenger selv» – det vil si 440 nye studieplasser i medisin. Og som utvalget presiserte, senest innen høsten 2027.

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å øke plassene på medisinstudiet i 2023 – altså fire år før 2027 – med 30. Det betyr at behovet for norske medisinstudenter ikke på langt nær vil dekkes i Norge. Det betyr også at flere medisinstudenter nødvendigvis må studere i utlandet.

Utdanningsminister Ola Borten Moe tror ikke at økt gjeld vil føre til at færre velger å studere i utlandet. Selv om antall norske studenter som vil studere i utlandet allerede er på vei ned. I år begynte 5300 norske studenter på en grad i utlandet. Til sammenligning begynte 7700 norske studenter på en grad i utlandet skoleåret 2015–2016.

Daværende leder i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) mente i juni at nye regler rundt studiestøtte var en av årsakene til synkende søkertall til høyere utdanning i utlandet. Deler av det som tidligere var stipend, ble endret til lån. Det innebar at ferdigutdannede studenter ble sittende igjen med vesentlig høyere lån enn tidligere.

Dersom regjeringens forslag om å kutte i støtte til utenlandsstudenter vedtas, vil det bli enda dyrere for framtidige leger å ta utdanningen sin i utlandet. En enda høyere egenandel for den enkelte student vil ikke motivere flere til å utdanne seg til leger. Steffen Tvedt Brekke har helt rett. Konsekvensene av dette foreslåtte kuttet vil være at mange potensielle leger ikke vil få mulighet til å studere i utlandet – det blir rett og slett for dyrt.

Slik situasjonen er nå, med legemangel og fastlegekrise, burde regjeringen aktivt tilrettelegge for flere framtidige leger. 30 framtidige leger utdannet i Norge er langt fra nok, og særlig ikke når budsjettkuttet vil ramme medisinstudenter i utlandet. Disse 30 ekstra plassene er et hullete, vått og møkkete plaster på legemangel-såret.