Et modig folk

I dag ser vi at samer ikke lenger godtar hån og trusler. Stadig flere forteller åpent om hva de har vært utsatt for og er med på å plassere ansvar for uakseptabel oppførsel hos den som fremsetter sjikane, skriver sametingspresident Aili Keskitalo.

I dag ser vi at samer ikke lenger godtar hån og trusler. Stadig flere forteller åpent om hva de har vært utsatt for og er med på å plassere ansvar for uakseptabel oppførsel hos den som fremsetter sjikane, skriver sametingspresident Aili Keskitalo. Foto:

Av

Sametingets plenum skal behandle Sametingsmelding om likestilling, Sábme jállu, i desember. Dette er en viktig melding som mange har ventet på.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det samiske samfunnet er i endring. Et aktuelt spørsmål i de samiske samfunnene er hvordan fornorskningen har påvirket vårt samfunn i et likestillingsperspektiv. Det har ikke vært rom for mangfold og forståelse av oss selv som urfolk, og dette kommer særlig til uttrykk i mangelen på åpenhet og begreper på likestillingsfeltet. Vi står i et kulturelt spenn mellom det tradisjonelle samiske samfunnet og nåtidens forventninger om modernitet.

Likestillingsarbeidet endrer seg også i Sápmi. Flere samer velger å være åpen om etnisitet, seksuell orientering og funksjonsnedsettelser. Å være åpen om diskriminering og hatytringer som samer har opplevd i flere hundre år, er blitt selvfølgelig for mange. Samer retter ryggen og vil ikke la seg kue av fordommer verken internt i det samiske samfunnet, eller fra majoritetssamfunnet. Mer åpenhet og inkludering i likestillingsdebatten er en del av et nødvendig demokratiseringsprosjekt i Sápmi.

Samiske kvinner organiserte seg allerede i 1910. Brurskanken samiske kvinneforening ble stiftet av sterke kvinner som organiserte det første samiske landsmøtet, samemøtet, i 1917. Elsa Laula Renberg var en av foregangskvinnene som spesielt oppfordret kvinnene til å arbeide for samiske saker. Senere ble det dannet samiske kvinneorganisjoner, Sámi NissonForum og Sáráhkká. De har gitt viktige bidrag til den samiske likestillingskampen.

Den første redegjørelsen om likestilling på Sametinget ble behandlet i plenum i 2004. Kjønnslikestilling, kamp mot vold og toleranse for ulike seksuelle legninger var prioriterte områder for Sametingets arbeid. Siden den gang har Sametingets arbeid utviklet seg til også å gjelde likestilling for personer med funksjonsnedsettelse og arbeid mot hatytringer og hatkriminalitet.

Retten til å være den man er og elske den man vil er grunnleggende. Ingen skal begrenses på grunn av sitt kjønn eller funksjonsevne. Mitt ønske er at det samiske samfunn skal være åpent og inkluderende for alle. Vi trenger mangfoldet blant oss og vi trenger alle for å gå inn i fremtiden som et stolt folk.

Fordommer og hets har sin bakgrunn i mange hundre år med fornorskning og undertrykking. I dag ser vi at samer ikke lenger godtar hån og trusler. Stadig flere forteller åpent om hva de har vært utsatt for og er med på å plassere ansvar for uakseptabel oppførsel hos den som fremsetter sjikane. Vi er et modig folk. Likestillingsarbeidet er noe vi gjør sammen, enkeltvis og som samfunn.

Send debattinnlegg her «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken