Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvem skal barna som er under statens omsorg få hjelp fra?
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) snakket i NRKs Midtnytt 21. mars om at det oppfordres til å starte branner ved statens barnevernsinstitusjoner gjennom sosiale medier. Vi fikk vite at hun har satt i gang flere tiltak mot dette som har skjedd i årevis på disse institusjonene. I intervjuet med forsvarsadvokat for barnevernsbarn Audun Beckstrøm konkluderte han med at de påsatte brannene er et desperat rop om hjelp.
Hvem kan møte barnas grunnleggende behov? Disse er tatt ut av hjemmene sine og mor og far er ikke i stand til å være de foreldrene staten mener de skal og bør være. Men hvem kan dekke behovene disse barna har?
Er det noen som ønsker å hjelpe barn i statens system, så er det de som jobber i disse institusjonene som barna brenner ned. Å gå inn i en jobb som omsorgsperson for barn med «knuste hjerter», forvridde følelser og tanker som er preget av det disse har vært igjennom, må krever mye mot og et sterkt ønske om å hjelpe.
Men hvem kan lege et ødelagt hjerte? Hvem kan fylle behovet av å være elsket av mamma og pappa? Hvem kan overbevise disse barna om at de er elsket når mor og far ikke var i stand til det?
Helt siden midten av åttitallet har jeg vært opptatt av hvor Norge er på veg. Allerede da begynte vi å se konsekvensene av kampen om grunnverdiene i vår nasjon.
De som fikk makt i mediene, utdanning og storting var preget av at Jesus og «den kristne Gud» ikke skulle snakkes om. Det skulle forties i skolen, klippes bort i mediene og lovene endres så de passet inn i de nye verdiene vi skulle bygge videre på. Dette har etter hvert gjort at vi som folk har glemt vår skaper.
Jesus skulle ikke snakkes om på en respektfull måte, og det ble etter hvert stille rundt Gud som jorden og menneskenes skaper, den Gud som gir alt levende sin verdi. Utviklingslæra og ateismen ble det barna fikk, og humanismen ble den nye religionen.
Hvem skal barna rope til når staten og menneskene som ikke kjenner Gud, er den øverste autoriteten?
Har vi det som trengs uten Guds hjelp?