Et tolerant samfunn må være intolerant overfor intoleranse

Line Fjørstad, bystyremedlem (MDG)

Line Fjørstad, bystyremedlem (MDG) Foto:

Av
DEL

MeningerDette er toleransens paradoks, ifølge filosof Karl Popper.

Et antirasistisk vedtak i bystyret før sommerferien høsta flere reaksjoner. Mange tok opp ytringsfriheten. Få tok opp den menneskerettigheten det er å bli beskytta mot slik diskriminering. Dessverre har norske myndigheter ennå ikke funnet den riktige balansen mellom disse viktige verdiene.

«Ytringsfridom skal det vere.» Det slås fast i Grunnloven. Takk og lov for det! Denne friheten er imidlertid ikke absolutt slik enkelte later som at den er eller vil at den skal være. Med unntak av USA er det internasjonal enighet om at diskriminerende og hatefulle ytringer i offentligheten bør være forbudte ved lov. Hva Norge angår begrenses ytringsfriheten av den såkalte rasismeparagrafen (§ 185) i straffeloven.

Rasismeparagrafen ble introdusert i 1970 da norske myndigheter tilslutta seg FNs rasediskrimineringskonvensjon som faktisk går et stykke lengre enn lovverket vårt gjør. Den sier ikke bare at det skal være straffbart å spre rasistiske ideer. Den sier også at det skal være straffbart å delta i organisasjoner med rasistisk budskap – for å nevne noe. Sjekk den ut!

Det er uansett legitimt å være imot straffelovens rasismeparagraf, men jeg vil forsvare den og advare mot ei fundamentalistisk tolkning av ytringsfriheten. Diskriminerende og hatefulle ytringer truer det liberale demokratiet som jeg elsker. Derfor var jeg med på blant annet å be om at rasistiske demonstrasjoner i Trondheim ikke skjer på minnestedet etter 22. juli for eksempel.

Under tvil ble jeg også med på å oppfordre Stortinget til å be om utredning av forbud mot rasistiske demonstrasjoner. Jeg mener at saken fortjener å bli diskutert på et høyere nivå. Tvilen kommer av at jeg er kritisk til forhåndssensur. Videre har et sånt forbud blitt utreda før og lagt bort med henvisning politilovens § 11 som innebærer muligheten til å stoppe rasistiske demonstrasjoner. Problemet er imidlertid at denne muligheten sjelden eller aldri benyttes.

I fjorsommer deltok jeg med blomsterkrans på hodet i en fredelig demonstrasjon mot SIAN som var i Dokkparken for å ytre sitt indre gjennom et lydanlegg. Da enhver gjest på Solsiden først måtte høre at «gode muslimer er dårlige mennesker» gikk jeg bort til en politibetjent for å spørre hvordan dette kunne tillates. Svaret jeg fikk tydde på at det ikke engang ble vurdert å stoppe demonstrasjonen på grunn av diskriminerende og hatefulle ytringer. Flere ganger så jeg bort på betjentene. Ingenting ble gjort.

Gjennom å gripe inn kunne politiet vist at rasismeparagrafen gjelder og dermed at storsamfunnet ikke aksepterer diskriminerende eller hatefulle ytringer. Hvis de hadde gjort det tror jeg at en del folk ville klappa i hendene i stedet for å rekke fingeren.

Politiets passivitet henger nok sammen med hva som er praksis i norsk rettsvesen. Nylig ble tre personer i Agder lagmannsrett frifunnet for å ha hengt opp naziflagg samt bannere med hakekors og teksten «Vi er tilbake!» i Kristiansand natt til 9. april 2018 – nøyaktig 76 år etter invasjonen av Norge. Jeg håper at siste ord ikke er sagt i den saken.

Det er flaut for rettsvesenet at ferske dommer lener seg på Sjølie-saken fra 2002. Frifinnelsen i Høyesterett ble da påklaga av Det mosaiske samfunn i Trondheim med flere for brudd på FNs rasediskrimineringskonvensjon. Som en følge av dette ble norske myndigheter i 2005 anmoda om å gjøre lovendringer for å hindre at diskriminerende og hatefulle ytringer i praksis forsvares holdt opp imot ytringsfriheten. Også seinere har internasjonale overvåkingsorgan kritisert Norge for manglende innsats mot rasisme og diskriminering.

Debatten om hvordan vi som samfunn møter diskriminerende og hatefulle ytringer kan ikke overføres til noe annet område. Jeg ville aldri tatt til orde for å forby ytringer som støtter store klimagassutslipp og naturødeleggelser til tross for at jeg er helt uenig. Rasisme har en spesiell plass i lovverket vårt – med god grunn.

Artikkeltags