Gå til sidens hovedinnhold

Ett år med farsk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nå er det litt over ett år siden Rødt Steinkjer gjorde et brakvalg og storma inn i kommunestyret som tredje største parti, og vakte oppsikt med utsagnet om at vi nå skulle inn og gjøre litt «farsk». Det ble mildt sagt ikke godt mottatt av våre med-folkevalgte. Vi vet ikke om de så for seg prompeputer på stolene, knuste vinduer eller at vi skulle være slemme rabbagaster på annet vis. Vi prøvde å forklare at «farsk» var ment som noe positivt, noe litt utfordrende. Det er uvisst om det egentlig gikk helt heim.

Vi tror de fleste har skjønt hva vi la i uttrykket «farsk» nå. Det er ikke ondskapsfullt. Det er ikke useriøst. Det handler om å stille spørsmål ved en del vedtatte sannheter og tradisjoner, og å konfrontere det bestående.

Å komme som ferskiser inn i et miljø som er prega av gamle vaner og veletablerte måter å gjøre ting på, har vært både ubehagelig og spennende. Mest overraskende er det at det politiske miljøet syns det er ekstremt trist når saker ikke blir enstemmig vedtatt. Floskler om at «vi må stå sammen» og «vise tydelig retning», blir for oss unaturlige når vi vet at opinionen utafor kommunestyresalen mener noe annet. Det er ikke vår oppgave som folkevalgte å snakke TIL folk, men å snakke MED dem.

Vi blir stadig møtt med dette:

«Rødt prøver å få folk til å tro at kulturhusbygginga tar av potten til andre avdelinger i kommunen»

Nei, vi snakker på vegne av alle de som IKKE er enig med det overveldende flertallet i kommunestyret. For de fins, og de er ganske mange. Vi har ikke prøvd å overbevise noen, vi har stemt av egen overbevisning. Vi blir kjempeglade hvis kulturhuset og fotballhallen blir diamanter i krona, økonomiske suksesshistorier og møtesteder for alle som føler seg utenfor! Vi ville ikke skape noen protestbevegelse. Vi ville bare si med de tre små stemmene våre at det er noen som allerede protesterer.

«Rødt ønsker ikke at folk skal flytte til Steinkjer».

Når vi stemmer imot fortetting i gamle, veletablerte nabolag, er det ikke fordi vi ikke vil ha innflyttere. Det er tvert imot, vi vil gjerne ha innflyttere – men vi tenker aller mest på de innbyggerne i kommunen som allerede bor der, og som gjennom mange år har bygd opp og utvikla kvalitetene i et nabolag. Eiendomsretten til disse innbyggerne veier tyngre enn hensynet til en eiendomsutvikler som ikke skal bo der, men bare ta seg til rette og berike seg.

Vi har ikke BARE stemt imot. Vi har også samarbeidet der vi har ment det har vært til fordel for allmennheten og miljøet. Det er ikke viktig hvem eller hvilket parti som kommer med forslaget, hvis vi syns det er et godt forslag og som stemmer med politikken i partiet vårt. Hensynet til dem vi er folkevalgt for, må alltid komme først. I hovedutvalg for kultur og oppvekst stemmer vi ofte sammen med Frp og Høyre. I formannskapet hender det at alle partiene er med på å smi fram noe felles, uavhengig av om det opprinnelige forslaget kommer fra Senterpartiet eller Arbeiderpartiet. Flere av interpellasjonene våre har blitt godt mottatt, for eksempel opprop for å ta imot barnefamilier fra Moria, forslag om mer skilting på samisk, rasismefri sone og utvikling av nærdemokratiet.

Målet vårt er ikke å være vrange bare for å være vrange. Målet vårt er å vekke engasjementet til folk, stille spørsmål, og ikke alltid akseptere at «det bare er sånn». Vi ønsker å senke terskelen for politisk aktivisme, samtidig som vi vil slåss for fattigfolk og arbeidsfolk gjennom forslag og stemmegiving. Vi ønsker større åpenhet og at politiske diskusjoner og avgjørelser i større grad foregår der folk er og bor, ikke på bakrommet.

Vi sitter ikke med noen fasit, men vi håper og tror at alt vi stemmer for og mot, er til det beste for kommunen vår og de som bor her, inkludert gamle Verran. Det trengs av og til et alternativ.

Kommentarer til denne saken