Gå til sidens hovedinnhold

Etter rusreformen trenger vi en politireform

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som samfunn kan vi ikke leve med et politivesen som tar seg til rette på bekostning av innbyggerne sin rettsikkerhet.

Gjennom debatten om rusreformen har særlig ansatte i politiet argumentert hardt mot at bruk og besittelse av mindre mengder rusmidler til eget bruk avkriminaliseres, selv om det fortsatt vil være ulovlig. Argumentasjonen fra disse har i stor grad dreiet seg om at politiet har behov for en rekke «verktøy» i sin krig mot narkotikabrukere. Dette viser seg i en rekke av høringsinnspillene til reformen. Dette ser vi også i det debattinnlegg fra flere politiledere i Trøndelag, med bilde i uniform også.

Om det er normalt og riktig at politietaten skal være en politisk aktør i en debatt er et interessant spørsmål jeg ikke skal gå nærmere inn på her. Videre er det et relevant spørsmål om disse politilederne også er medlem av eller forfekter holdningene til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), som er en politisk aktivistorganisasjon for ansatte i justissektoren.

Disse hadde inntil nylig kontoradresse og telefonnummer på Trondheim politistasjon, og de kjemper for fortsatt bruk av straff mot personer med rusproblematikk. Om disse politilederne representerer politiet i en politisk debatt, eller om de bruker sin autoritet som politiansatte til å forfekte NNPF sitt syn er noe de burde svare på. Men jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her nå.

Hva er disse verktøyene politiet mener de mister? De mener de mister muligheten til å gjennomføre husransakelser, gjennomgang av mobiltelefoner, husransakelser og tvungen blodprøvetakning. Dette er alle tvangsmidler som er svært inngripende for et menneske, og kanskje i særlig grad for ungdom som jo politiet fremhever at det er viktig å bruke disse verktøyene på. Ungdom har også krav på rettsikkerhet og vern mot maktmisbruk fra politiet.

Nylig har det sirkulert en video i media som demonstrerer hvordan politiet bruker disse verktøyene mot unge. Her blir en mindreårig person tvunget til å kle av seg buksen og undertøyet på åpen gate slik at politiet undersøke underlivet til personen, antageligvis for å se om han har gjemt narkotika der. Dette er tvangsmidler som enhver rimelig person forstår er dypt inngripende og traumatiserende å bli utsatt for. Tvangsmiddelet må stå i forhold til den forbrytelsen man er mistenkt for.

Dette er også Riksadvokaten enig i. I et helt ferskt notat presiserer han en rekke ting knyttet til politiets bruk av tvangsmidler i narkotikasaker. Essensen av dette er at den verktøykassen politiet har fremhevet at er så viktig for å bruke i krigen mot personer med narkotikaproblemer er ulovlig. Samtidig tar han ikke til orde for at han har slutter at det har funnet sted en grov systemsvikt. Dog er det slik at om man sammenligner hans presisering av ulovlig maktbruk og de maktmidler politiet mener at de bruker jevnlig så fremstår det som rimelig klart politiet har drevet omfattende maktmisbruk ovenfor enkeltborgere. Dette må granskes videre, og vi ser konturene av en omfattende politiskandale.

Et rimelig spørsmål å stille seg er hvordan det er mulig at dette kan skje? I Norge har de fleste høy tillitt til politiet. Det er riktig, og viktig å ha høy tillitt til politiet. Samtidig er det slik at vi gjennom denne tillitten har gitt de stor makt til å være statens voldsmonopol. Man kan fint argumentere for at vi gjennom denne høye tillitten til politiet i for liten grad har hatt fokus på å kontrollere maktutøvelsen. Spesialenheten for politisaker henlegger for alle praktiske formål alle saker de får inn. Videre er det slik at man i norsk rett kan fremlegge bevis, også de som er fremskaffet ulovlig. Dette gir få insentiver til politiet for å opptre i samsvar med de reglene som skal begrense deres maktbruk.

Som vi så i videoen av politiet som gjennomfører tvangssøk i underlivet til en person på åpen gate så ytrer han ukvemsord som følge av den traumatiserende behandlingen. Men ber umiddelbart om unnskyldning. Personene som blir utsatt for denne behandlingen har få eller ingen virkemidler i situasjonen hvor de blir utsatt for maktovergrep, og å skulle gå til sak mot politiet i etterkant er for de aller fleste totalt uaktuelt av økonomiske hensyn.

Rusreformen er etter mitt syn en helt nødvendig start på slutten for denne behandlingen av mennesker. Deretter må vi som samfunn ta et ansvar å gjennomføre de nødvendige endringer i politiet og rettsvesenet så vi ikke insentiverer ulovlig maktbruk og gir mennesker den nødvendige beskyttelsen i møte med statens voldsmonopol.

Her kan vi lære av USA (for en gangs skyld). Vi kan innføre en regel om at bevis som er ulovlig innhentet i mindre alvorlige saker ikke tillates fremmet i retten. Videre kan vi kreve at politiet benytter små kamera på uniformen som tar opp hendelsene de er innblandet i. Vi kan også innføre en kvitteringsordning for alle som blir stanset slik at vi faktisk kan få en statistikk på hvem som blir stoppet og hvorfor. Fordi det er ingen tvil om at politiets maktbruk rammer skjevt i samfunnet.

Politiet har et tillitsproblem nå, slik kan vi ikke ha det. Jeg ønsker at vi har et politi som nyter høy respekt og tillit. Det er ikke noe de kan kreve, men må fortjene. Derfor er mine forslag begrunnet i et ønske om vi gjenoppretter tillitten til politiet vårt. Vi kan ikke leve med en normalisering av ulovlig maktbruk, da er vi ikke bedre enn de kriminelle man skal få kontroll på.

Kommentarer til denne saken