Gå til sidens hovedinnhold

Etter seks baklengs: For dårlig angrepsspill

Artikkelen er over 1 år gammel

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I de to siste kampene har Rosenborg sluppet inn fem mål på rad uten at motstanderen har skapt sjanser:

Ett straffespark som var hårreisende feildømt.

Ett offsidemål.

Den største keepertabben i hele André Hansens karriere.

Et oppspill på feilvendt markert midtbanespiller dypt inne på egen halvdel, som ble fulgt opp like etterpå av et oppspill på feilvendt markert midtbanespiller dypt inne på egen halvdel, som begge resulterte i støttepasninger til Brann-spillere hvis hovedoppgave var å bukke og takke ja til tilbudet om å score første 1-0, deretter 2-0.

De tre første målene er ren og skjær uflaks, som det er bare én ting å si om: Det er sånt som kan skje i i fotball.

Om dagens to første baklengs må det sies at det er på grensa til utilgivelig, en fotballens dødssynd, sånt du simpelthen ikke gjør, men som rosenborgerne har gjort alt for ofte alt for lenge. Det er vanskelig å begripe. I Rosenborg må det være retningslinjer for spillet bakfra som 1) forhindrer at det andre laget får tak ballen, 2) bidrar til at laget spiller seg gjennom de to første presseleddene hos motstanderen.

Så vet alle som har sett en fotballkamp eller ti at det er fort gjort å miste motet etter slike opplevelser. Enda bedre lag enn Rosenborg har opplevd det. Det finnes ingen som ikke har erfart det. På den annen side: Det finnes eksempler på at lag har klart å ta seg sammen. Sånne snuoperasjoner starter ofte med én vellykket aksjon, en dribling, eller en gjennombruddspasning eller aller helst; et tilfeldig skudd som går i mål.

RBK ble ikke utsatt for noen sånne tilfeldigheter i Stavanger, og ikke i går, og klarte dermed ikke å bruke den muligheten som lå der i begge kampene til å vise såkalt «karakter», annet enn ved å jevne ut kampen fra og med det tidspunkt Brann ble opptatt av å ta vare på det de hadde. Jeg er oppriktig i tvil om hva som er mest til bekymring; uflaksen, udyktigheten på egen halvdel eller det vi kan omtale som mangelen på karakter. Det første kan ingen gjøre noe med, og det siste er mest en idrettslig floskel.

Likevel skal Rosenborg ha for måten laget avsluttet kampen på. Det står respekt av det.

Med andre ord: Etter 0-3 og 2-3 er det mangelen på eget spill som bør uroe mest. For å si det enda tydeligere: Rosenborg har for tiden ikke noe eget angrepsspill. Blant annet derfor slipper laget inn så mange mål. Spillerne gir hverandre utfordringer som de helst må være en kombinasjon av Messi og Maradona for å løse. Med all respekt: Det er ingen av dem som er det.

Derfor foreslår jeg tradisjonell Rosenborg-øving på angrepsmønsteret, der spillerne løper i størst mulig grad i avtalte mønster, og spiller pasninger i forhold til det, gjerne i spill elleve mot null. Usikkerheten på grensa til forvirring har vært for tydelig for lenge. Etter 25 spilte kamper ligger Rosenborg 23 poeng bak Bodø/Glimt på tabellen, og er hardt presset i kampen om den 4.plassen som i år gir Europacup-mulighet (fordi det ikke kåres noen cupmester).

Å dømme etter hvem som for tiden står frem på vegne av laget, kan det virke som om elendigheten er ene og alene Åge Hareides ansvar. Han er sikkert ikke fornøyd med det han har fått til, og det kan jeg i så fall forstå, men jeg foreslår at en del andre, deriblant spillerne, også ser seg i speilet.

Det er ikke sikkert de ser en såkalt vinner.

Kommentarer til denne saken