Gå til sidens hovedinnhold

Fars tilstedeværelse har stupt under den over ett år lange koronapandemien

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På den internasjonale jordmordagen, 5. mai, vil mange oppleve å bli far/partner til sitt barn for første gang. Etterlengtet, med gledestårer, utladning og lettelse for at alt gikk bra.

Å bli foreldre er en gledelig begivenhet og starten på mestring av det nye livet både for mor og far/partner. I alle overgangsfaser i livet er man gjerne mer sårbar, og i overgangen til å bli foreldre er partneren den viktigste støttespilleren for de fleste foreldre. Dette er en tid for «redebygging» og for første gang må man kanskje for alvor innta et livsperspektiv på valget av partner. Hvilke utfordringer og endringer hører med til det å bli foreldre? Hvordan vil jeg være som mor og far?

Fars/partners tilstedeværelse har stupt under den over ett år lange koronapandemien. Som jordmødre har vi kjent på ubehaget av de strenge, men nødvendige smittevernrestriksjonene. Far har fått grønt lys først når fødselen er i gang. Vi har sett og forstått hva far/partner betyr for sine kjære både gjennom vår arbeidshverdag og det vi har lest i media.

I følge mannsforsker og litteraturviter Jørgen Lorentzen, var bondesamfunnet for over hundre år siden slik at fedre var med på fødsel for å ta seg av mor og barn. Mange trodde det var nødvendig at barnet måtte fødes på fanget til far, for at det skulle bli friskt. Senere ble far utestengt, fødsler var en sak for kvinner. Fødsler ble sentralisert og far måtte være hjemme. Fra syttitallet åpnet norske sykehus og fødestuer for at menn skulle få lov til å delta. Noe uvant i starten, men etter hvert krevde kvinnene å ha med far, uten at far nødvendigvis kjente seg særlig komfortabel i rollen.

I dagens samfunn har vi en annen familiemodell, med likestilling og likeverd. I gode parforhold er kvinner og menn «limet» sammen. De ønsker å utfylle hverandre og være der for hverandre. Far er viktig allerede før barnet er født. Tilknytningen og teamarbeidet som en familie er, starter allerede i svangerskapet. Mor blir mor, før far blir far. Mor knytter seg til barnet ved at hun kjenner på bl.a. kroppslige forandringer og fosterbevegelser i svangerskapet, mens far/partner opplever barnet via partneren sin. Jo før far kommer på banen, desto tidligere kan han få et nært forhold til barnet.

For oss som jordmødre er far gull verdt. Selv om det er valgfritt å delta under fødsel og barselopphold, ønsker de fleste å være med. De ønsker å bli inkludert i det som skal skje. Den viktigste oppgaven er å være sammen med mor. Den tryggheten og forvissheten om bare å være i rommet, følge det som skjer, oppmuntre, støtte og bekrefte det paret har snakket om før fødsel er til uvurderlig hjelp. Det skaper sterke bånd. Mange kvinner har uttalt at jordmor er en trygghet faglig, men at det er barnets far hun kjenner best og som står henne nærmest der og da.

Jeg lurer på om fars rolle under fødsel er for lite diskutert og dårlig forstått? Ser vi på far som et forstyrrende element eller en god støttespiller?

Forskning sier at fars/ partners tilstedeværelse vil styrke parforholdet og foreldreskapet. Fedre sier de får større forståelse og respekt for hvilke krefter, utholdenhet og smerte en kvinne kan tåle.

Vi må jobbe for en familiesentrert omsorg i fremtiden, med familierom hvor den nye familien kan få være sammen under oppholdet på sykehuset. I dag er det fortsatt mange sykehus som har flersengs-rom for mor og barn, men ingen plass for far/partner.

I mellomtiden må vi gi far mere plass i starten av et nytt liv, med å møte far der han er, da det er viktig for dannelsen av den nye familien.

Gratulerer med dagen gode jordmødre!

Kommentarer til denne saken