Gå til sidens hovedinnhold

Feil fra Melby og Asheim om lærermangel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Norge trenger fortsatt flere lærere, innrømmer kunnskapsminister Guri Melby og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i et innlegg i Khrono 3. mai 2021. De kan fortelle at «…mye negativ oppmerksomhet i media rundt smittevern, hjemmeskole og slitne lærere kan ha bidratt til å få læreryrket til å fremstå som mindre attraktivt enn vanlig.» Ikke bare det, «vi har alle et ansvar for å vise frem hvor meningsfylt og viktig læreryrket er - her har også lærerorganisasjonene en viktig rolle.»

Det kan virke som om utdanningsministrene våre er skjønt enige om at lærerorganisasjonene bør være flinkere til å framsnakke læreryrket, heller enn å rope varsku om en lenge varslet krise. Vi har selvsagt valgt læreryrket fordi det meningsfylt og givende, men som kollektiv, gjennom fagforeningen, liker vi å snakke om utfordringer, for å kunne takle dem og løse dem. Vi gjør en viktig jobb for å sikre rekruttering, men den jobben innebærer å gi et sant og ærlig bilde av læreryrket. Rosemaling overlater vi til politikerne.

Det er lett å skjønne at Melby og Asheim helst vil la være å snakke om bruken av ukvalifiserte lærere i skolen, for det er vanskelig å gi et positivt spinn på det faktum at elever fikk millioner av undervisningstimer fra ukvalifiserte lærere i 2019. Hele 15 prosent av de som underviser i grunnskolen mangler lærerutdanning. I videregående opplæring er tallet 21 prosent.

I Trøndelag er de tilsvarende tallene 12,4 og 19 prosent. Dette betyr at tilbudet elevene får er mye dårligere enn det de etter lovverket skulle ha fått. Regjeringen må ta dette problemet på større alvor.

«Vi trenger et bredest mulig kunnskapsgrunnlag når vi skal sette inn treffsikre tiltak for å skaffe Norge nok kvalifiserte lærere», sier statsråd Melby i Utdanningsnytt 4. mai 2021.

Men framskrivingen LÆRERMOD som statsrådene omtaler, tar merkelig nok ikke hensyn til at ca. 11 000 årsverk i undervisningsstilling i grunnskolen utføres av ansatte uten lærerutdanning, og at det fortsatt mangler ca. 500 årsverk før minstenormen for lærertetthet er oppfylt. Både kravene til lærerkompetanse og minstenormen er lovregulert. Når rapporten derfor bruker betegnelsen «overskudd» av grunnskolelærere i 2040, legges det til grunn at vi fortsatt skal ha så mange som underviser uten lærerutdanning, og at mange skoler fortsatt ikke vil oppfylle minstenormen.

Kunnskapsminister Melby er opptatt av at vi må se det positive i ting, så vi skal gi henne ros for at hun gjennom sitt innlegg i Utdanningsnytt 4. mai gjentatte ganger sier at det er kvalifiserte lærere vi skal ha. Men hun skriver også at framskrivingen sier at vi «kan få et overskudd av grunnskolelærere som kan erstatte ukvalifiserte fram mot 2040.» Det er altså feil.

Hvorfor LÆRERMOD ikke tar hensyn til de lærerårsverkene som allerede mangler i sin analyse, må man spørre Kunnskapsdepartementet om, som bestiller rapporten. Men at kunnskapsministeren framstiller konklusjonene i rapporten slik hun gjør, det er verre. Det oppfatter vi som et forsøk på å føre offentligheten bak lyset.

Kommentarer til denne saken