Gå til sidens hovedinnhold

Fellesforvaltninga av Steinkjervassdraga

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har i de siste dagene vært en debatt om fremtidens forvaltning av hovedstrengen Steinkjerelva, sidevassdraget Ogna og Byaelva.

Det er ny tid i lakseforvaltninga. Det er påkrevd av Miljødirektoratet. Alle må ha ei fellesforvaltning mellom grunneierne.-Helt i orden det, og for å gå rett på sak så har prosessen og veien for å opprette fellesforvaltninga fått gått alt for stille for seg og vært direkte stygg ovenfor fiskeforeninga i Steinkjerelva. Derfor er det mange som er mildt sagt forbannet,oppgitt og lei seg.

Gyrokampen og all den innsats og samarbeid mellom alle involverte parter som foregikk da, er godt beskrevet i tidligere innlegg her. Alle hadde et tydelig mål om å bli kvitt parasitten, selv etter flere tilbakeslag. Selv var jeg og andre i klekkeriet hver dag i uker og måneder for å passe yngel til alle fire elvene (Bya, Ogna og Steinkjerelva).

Les også

En trist historie. Hva i himmelens navn er det dere holder på med, Steinkjer Kommune?

Det ble etter friskmeldinga i 2014 en tydelig «rød tråd» gjennom de tiltakene som er gjort, at Steinkjer jeger- og fiskeforening skulle miste forvaltningsretten i Steinkjerelva fra grunneier Steinkjer kommune (avtale siden-60 tallet). Rådmannen sier i saksframlegget sitt at kommunen som grunneier tiltrer forvaltningslaget. Men jeg tviler på at dem «ivret» etter det selv. Fiskeforeninga har vist vært et «uromoment» for enkelte grunneiere i Ogna og Bya.

De allierte seg med kommunens landbrukssjef (oppnevnt som kommunens representant i interimstyret). Allerede her «skurrer» det i hodet mitt. Han er jo fagmann på landbruk. Han viste jo heller ikke når laksen gyter i elva (det er jo grunnpensum). Hvorfor ble ikke noen fra SJFF som kjenner elvene og har generell kompetanse på lakseforvaltning innstilt i interimstyret?

I tillegg har de i Ogna klart den «kuvendinga«» å få Steinkjerelva inn i grunneierlaget sitt. Hvorfor - og hva er hensikten med det? Om det i det hele tatt er lov, så er det utrolig frekt gjort. Men ifølge NINAs beskrivelse, så er Ogna et sidevassdrag til Steinkjerelva.

Les også

Kjøp deg ny hatt, Finn og legg vekk gammelhatten. Det er ny tid i lakseforvaltninga.

Så har Bjørn L. Bergsmo (Sp) et tilsvar til Finn Rossing sitt innlegg her. Der kommer det en del formelle punkter som ikke løser noe av problematikken som vi snakker om i denne saken. Sp har flertall i hovedutvalget for miljø og naturforvaltning. Senterpartiets troverdiget på dette fagfeltet er heller labert. De er vel på grunneiernes side i elvene her også. Sp stemte selvfølgelig mot Finn Rossing sitt forslag om andeler i styret for elvene. Bya og Ogna har dermed reint flertall. Og de kan dermed diktere fremtidige vedtekter i alle tre vassdraga slik de selv ønsker.

Når det gjelder andelsfordelinga, så skal fangst vektlegges 75 prosent og elvestrekning 25 prosent.Hovedregelen kan fravikes, men det forutsetter at det er 100 prosent enighet mellom rettighetshaverne (det ble det selvfølgelig mellom steinkjer kommune,Ogna og Bya grunneierlag) om den vedtatte andelsberegningen.

I saksframlegget fra kommunen så sies det at det ikke har vært åpnet for fiske siden gyroen kom. Det er blankt løgn.

Det var fiske fra 1998-2002 (gode fiskeår) og 2006-2009 (også bra med laks). Men etter åpninga etter friskmeldinga, så ble de største fangstene tatt i Steinkjerelva (995kg. fra 2018,2019 og 2020), Byaelva (832kg fra 2018, 2019 og 2021), mens Ogna hadde 183kg (2018 og 2019).

Her har det vært korte fisketider i de ulike år, mellom to uker og én måned. Dette på grunn av kvoter per elv. Da spiller det heller ingen rolle om Steinkjerelva selger ubegrenset med sesongkort. Det blir opp til hver enkelt fisker om han vil løse ut kort eller ikke.

Les også

Samarbeid, bruk og forvaltning av Steinkjerelva

Det blir helt feil når Interimstyret sier at det ikke foreligger noen fangststatistikk de siste tre-fire årene som kan vektlegges i andelsberegningen. Da synes styret det er bedre å foreslå at Ogna skal få fire representanter i styret ut fra potensiell lang gyte- og fiskestrekning. Her prøver de å vri det til, slik at Ogna skal komme best ut av det i forhold til Steinkjerelva. Tallene ovenfor beviser at vekt skal hensyntas.

Mange i grunneierlaget i Ogna og Bya har i alle år irritert seg og ikke likt fiskinga i Steinkjerelva. De har hatt - og har - ei formening om at fiskinga i Steinkjerelva og forvaltninga som SJFF har hatt er en trussel mot laksen i deres elver. En del i foreninga har følt seg lite velkommen, spesielt i Ogna.

Det har i de siste fire årene vært bestemt fiskeregler fra Miljødirektoratet med mulighet for lokale bestemmelser. For meg virker det som om elveutvalgets meninger i daværende lakseråd oppgjennom årene var et irritasjonsmoment som utfordret meningene til noen av medlemmene i lakserådet, og som de ikke ville ha med i fremtidens forvaltningsstyre.

Fiskeforeninga hadde et godt samarbeid og brukte mye fritid opp igjennom årene med kortsalg, fisking, gapahukbygging, dugnader og ikke minst - og viktigst av alt - reetableringa av villaksen på et vald i Bya (en gang et fantastisk vald).

Les også

Sviket i Steinkjerelva

De holdt også på med dugnad våren 2016 før åpning etter friskmeldinga av gyro. Grunneier hadde allerede da bestemt seg for å kansellere avtalen med SJFF uten å si noe, inntil like før åpning. Du har som grunneier din fulle rett hva du vil, men måten det ble gjort på synes jeg var arrogant og jævlig. Der savnet jeg en dialog. Jeg er sikker på at dette hadde gått på et eller annet vis om det ikke var for at de var for besatt av å fa SJFF bort fra elva.

Så, Håvard Wist: I ditt innlegg i avisa har du noen påstander som blir alt for enkle. Du påstår at fisket i Steinkjerelva er på to blandede bestander (Ogna og Bya), men det gjøres det også i Verdalselva nedenfor Inna og Helgåa og i Namsen nedenfor Sandøla og Bjøra. Og at det er de gode gyte- og oppvekstvilkåra i Bya og Ogna som gjøre at det kan fiskes i Steinkjerelva. Der skyter du grundig fra hofta og jeg må «arrestere» deg litt. Jo, jeg skal være enig at noen laks blir tatt. Men det er ikke en avgjørende faktor for bestanden i Ogna og Bya.

Under reetableringa av vassdraga ble det i flere perioder på 2000-tallet satt ut både plommesekkyngel og rogn som ble farget med en spesiell kode for hver elv. Dette ble gjort for å se hvilken utsettingsmetode som lyktes best. Ved gjenfangst av voksenfisk kunne man se ved undersøkelse av øresteinen hvilken elv laksen tilhørte. Faktisk ble det satt ut mye i Steinkjerelva også (laksen kommer tilbake der den er oppvokst som yngel). Så Steinkjerelva har sin egen stamme.

Det ble i den forbindelse levert to rapporter fra VESO (Veterinærmedisinsk oppdragssenter i Trondheim) under to perioder av gjenfanget voksenfisk. Den viste at det ble tatt prosentvis mere Ogna-laks i Bya enn i Steinkjerelva. Det ble til og med tatt mere Steinkjer-laks i Ogna enn Ogna-laks i Steinkjerelva. Prosentvis fordeling mellom elvene var fem til åtte prosent (i mitt hode uvesentlig). Men disse rapportene ville ikke Bya og spesielt Ogna tillegge noen betydning. Selvfølgelig vil laks oppvokst i Steinkjerelva vandre opp i Bya og Ogna og bli tatt der, uten at at vi i foreninga skulle lage brudulder.

Les også

Det var en gang en laksefisker

Jeg var med på mye el-fiske i Ogna, Bya, Steinkjerelva og Figga i mange år for å ta ungfiskundersøkelser sammen med VESO. Figga har et utrolig bra substrat (gyte- og oppvekstforhold) og tilvekst på yngelen.

Byaelva har utrolig god mattilgang og tilveksten av yngelen meget bra. Faktisk så smoltifiserer en del yngel seg som ett åring (to til fire år er vanlig) og vandrer ut i havet.

Men når det gjelder dagens substrat i Bya, så er det betraktelig dårligere enn tidligere. Det skyldtes graving i forbindelse med NTEs nye kraftstasjon på Byafossen. Mange av gyteplassene er fylt opp med fin sand, slik at det ikke er livsvilkår for lakse- og sjøaurerogna. I tillegg forandrer elvas løp også. Elva graver og det oppstår ras. Her er det grep som må gjøres for å utnytte elvas produksjonspotensial, dersom man skal få opp bestanden.

Steinkjerelva har gode gyte- og oppvekstvilkår, spesielt på nordre side. Sammen med Figga så har yngelen i Steinkjerelva relativ høy tilvekst sammenlignet med Ogna.

Årsaken til forskjellen er en høyere trofieringsgrad, på grunn av tilførsel av vann fra innsjøer, litt høyere vanntemperatur og mere stabil vannføring gjennom vinteren i Bya, Steinkjerelva og Figga sammenlignet med Ogna.

De varme somrene som tørrlegger Ogna mye av sommeren er heller ikke positivt. At laksetrappa (ikke fungert optimalt) i Støa, vel 1,5 mil fra utløpet, hvor det gikk opp 30 laks i 2018 og ti laks i 2019 skal være eit argument for fisket i Steinkjerelva, blir feil. Problemene ligger mellom Midjobrua og trappa og ovenfor den.

Les også

Feil avgjørelse å stenge Steinkjerelva

Det blir for snevert når du Wist sier at lav yngeltetthet under «bare» én ungfiskundersøkelse i fjor gir et lite høstbart overskudd. For det første var det alt for mye vann da de holdt på i fjor høst. Undersøkelsene må foregå over flere år på rett vannstand. Man må dekke om lag 100 kvadratmeter på et gyteområde. Da skal årsyngel, étt-, to- og treårig yngel tas med i betraktningen. Årsklassene kan variere mye fra område til område. I Ogna skal det være mellom 15-30 yngel på hver stasjon for å maksimere smoltutgangen. Det er heller ikke mulig med drivtellinger etter gytegroper og gytelaks i Ogna heller grunnet for mørk og brun elv. Som en kuorisitet så er det beregnet at alle fire elvene på Steinkjer skal produsere om lag 75 000 utvandrende smolt. Det er gode gyteforhold i Ogna, men det er oppvekstvilkåra som er dårlig.

Aktiviteten i Steinkjerelva har ingen betydning for laksen i Bya og Ogna.

I høringsutkastet fra interimstyret til kommunen om andelsfordelinga til fellesforvaltninga er ikke SJFF nevnt med et eneste ord (selvsagt, når de «mistet» forvaltninga i Steinkjerelva). Under visse forhold kan andelsfordelinga revideres innen tre år.

Men det er lov å snu nå, og legge til litt goodwill.

Jeg har argumenter her som bør hensyntas, samt innlegg fra andre. Jeg er både skuffa og forbannet på det som har skjedd. Men nå strekker jeg ut ei hånd, spesielt til kommunen, men også til interimstyret:

La SJFF få tilbake forvaltningsansvaret på vegne av kommunen i Steinkjerelva. La SJFF få representeres i det nye styret og representantskapet.Vi legger alle konflikter bak oss. Det baner veien for ny dialog. Først da skal jeg og flere kjøpe oss ny hatt. Og vi kan alle gå sammen inn i framtida og ei ny tid, slik som vi gjorde det under den 40-årige lange gyrokampen.

Kommentarer til denne saken