Fiber til alle er god distriktspolitikk

Utbygging av god infrastruktur er et aktuelt kompenserende tiltak fra det offentlige til distriktene, skriver artikkelforfatteren.

Utbygging av god infrastruktur er et aktuelt kompenserende tiltak fra det offentlige til distriktene, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerDistriktene utfordres stadig vekk med hensyn til fellesgoder som tilbys næringsliv, innbyggere og fritidsfolk. Vår distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland, har dessverre ikke høye nok ambisjoner på vegne av distriktene som mottiltak mot dette. I Adresseavisen 8. juli refereres hun på at «på sikt er målet at alle skal ha høyhastighetsdekning, men fiber til alle er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk forsvarlig». De tallene som det refereres til er at en utbygging til de resterende 360.000 innbyggerne i dette landet som mangler tilgang på fiber vil belaste statsbudsjettet med kr. 12 milliarder, mot regningen for 5G som vil bli kr. 1,2 milliarder.

Selv om denne differansen er betydelig, vil det likevel ikke være en selvfølge at en utbygging av fiber til alle vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Det er stor forskjell på bedriftsøkonomisk lønnsomt og samfunnsøkonomisk lønnsomt, hvor en for sistnevnte får langt flere forutsetninger å forholde seg til. Dette handler om distriktspolitikk og å gi virksomheter i utkantene samme rammevilkår som i sentrale strøk.

Vi har stor verdiskapning i havbruk, landbruk, industri og turisme i distriktene, alle disse har behov for velutbygd infrastruktur og leveranser fra andre næringer. Høyhastighets bredbånd med fiberteknologi er nødvendig for å gi sikker stabilitet og kapasitet, og en slipper å kjempe om signalkapasitet med andre. Den kapasitet som tilbys på mobilt nettverk (i dag 4G) er heller ikke den samme i utkantene som i byene, og det røyner ekstra på når folketall enkelte steder med mye reiseliv dobles og mangedobles i helger og ferier. Dette tilsier at en fast fibernettverkslinje er minst like viktig i distriktene som i sentrale strøk, dette for å sikre god nok kapasitet når forbruket er stort. Mange vil også ha fibernettverk på hyttene sine, og med flere betalende gir det også større lønnsomhet på prosjektene.

Mange grender har de siste tiårene mistet mange fellestjenester som butikk og nærhet til offentlige tjenester. Når enkelte samfunn mister mange arbeidsplasser ved at store bedrifter legges ned, er det ikke uvanlig at det offentlige er frempå med kompenserende tiltak. Men når tilsvarende antall arbeidsplasser forsvinner langsomt over flere år, er det lite kompenserende tiltak å se. Her mener jeg at utbygging av god infrastruktur som fiber med samme kvalitet som i sentrale strøk er et aktuelt kompenserende tiltak fra det offentlige. I dag kompenseres nedlegging av fellestjenester i distriktene med økt frivillig innsats fra næringsliv og innbyggere for å ha fellesgoder i grendene. Frivillig innsats er en betydelig plussfaktor som jeg håper ministeren har med i sitt samfunnsøkonomiske regnestykke for verdiskapningen som skjer i distriktene.

Distriktene produserer varer til storsamfunnet med A-kvalitet over hele linja, primærnæringene er et glitrende eksempel på det. Jeg oppfatter det derfor som en hån mot distriktene når distrikts- og digitalministeren vil nøye seg med B-kvalitet tilbake når fiber til alle ikke er ambisjonen for alle utkantområdene der det er bosetting og næringsliv.

Artikkeltags